Dette er da ikke likt meg

Dette er da ikke likt meg.

Ikke i det hele tatt.

Jeg bruker ikke å pynte.

Nei, jeg har det stort sett likt hele året.

Men så skeiet jeg ut og kjøpte meg en ny duk og en pute.

Og plutselig var det som om noe manglet på spisebordet.

Jeg ville hatt en ny lysestake eller noe.

Jeg har vel brukt de samme i sikkert fire år.

Ja, sånn er jeg.

 

 

 

Og heldige meg, fant to fine på Nille.

De selges jo ut med rabatt også nå når påska er her.

De likte jeg  så godt.

 

 

Og så kom jeg på at finserviset mitt er jo også gult.

Jeg liker det svært godt og de nye pyntetingene passet perfekt.

De kan brukes til lys, men også som skåler,  så de kommer til å bli mye brukt.

Ja de blir vel gjerne stående i fire nye år kanskje.

Det forundrer meg ikke.

Ikke ble dukene glatte heller selv om de fikk en omgang med strykejernet.

De ser glatte ut mens jeg stryker og når jeg så legger de på, ja da er de ikke bra.

Men nå gidder jeg ikke dra strykebrettet fram enda en gang.

 

Ny oljespruteflaske kjøpte jeg meg.

Jeg knuste jo den forrige, like etter at jeg tok den i bruk.

Jeg kjøpte den med kitchndama.

Praktisk å spraye det som skal stekes i airfryeren.

 

Nå skal snart pinnekjøttet på ovnen.

Vi får gjester,  men det er gjester som tåler godt at vi gjør det enkelt.

Dessert er en annen av mine svakheter, så jeg jukset.

Mye godt i diskene på Rema.

Nå skal jeg slappe av og lese en bok, tenkte jeg.

Formen stiger her nå.

Jeg var ikke så trøtt og tung i kroppen i dag  når jeg våknet.

Jeg er ikke gruelig trøtt om kvelden heller, så nå går det fremover, nok en gang.

1,5 uke siden jeg tappet blod og kroppen jobber lettere.

 

 

Elskede Emilie måtte jeg bare lese ut i går.

Jeg greide ikke legge den fra meg.

Dette er Bjerklis beste, synes jeg.

Men den er grusom, for det handler om overgrep mot barn.

Hun skildrer det akkurat, som det er i virkeligheten.

Også hvordan barn lures til å tro at dette er kjærlighet, at de er så høyt elsket.

Når de så er store nok til å få kunnskap om hva det virkelighet er, forstår de at de er lurt, men likevel skammer de seg,  for de føler det er deres skyld.

Men det må snakkes om, det må frem i lyset.

Omtale kommer.

Annie Ernaux har jeg lest en av og syntes den var ok, men jeg ble ikke helt hektet.

Men jeg gir henne et nytt forsøk.

Det blir en fin dag.

I dag

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg