Nytt år sies det.
Jo, tallet endres, men utenom det, ny dag.
Her surrer vi rundt.
Reisesyken har inntruffet, men ikke ille enda.
Arbeidslysten totalt fraværende.
Borte vekk.
Ja ikke at den har vært der heller.
Men dagene kommer og går og nå blir det lysere, noe som hjelper på.
I går tappet jeg blod for å minke ferritinnivået igjen.
Det oppfører seg litt merkelig.
Etter en måned er det fortsatt ganske lavt, men så stiger det raskt.
Er ihvertfall det jeg tror, for trøttheten kommer.
Sover til 9-10, dødstrøtt klokka 5, stuper i seng før 11.
Men i dag var jeg våken 7.30.
Måtte faktisk vente på servering av morgenkaffe av pensjonisten.
Ja for såpass må en vel kunne forvente med en tjener i hus.
Vi spiser rester til middag hver dag.
Forigårs kalkunrester, i går bacalao og i dag blir det litt av hvert.
Og vi ser film.
I forigårs så vi Et slott til jul.
Den var fornøyelig og vi koste oss med en tur til Skottland.
I går så vi Reddet av Ruby, om en omplasseringshund.
Basert på en virkelig historie, både fornøyelig og rørende.
Og vi leser. Gubben leser nyeste Kepler, Edderkoppen. Den er bra, sier han.
Den vil da inngå i stabelen med de han har lest, men ikke jeg.
Selv har jeg så smått begynt på den stabelen, men er redd den vokser, istedetfor å minke, for gubben leser flere krim enn meg når vi er på ferie.
Men jeg har lest ut den første i serien til Berglund om psykolog Iselin Normann.
Den var superspennende, helt genial synes jeg.
Den skulle vært filmet.
Omtale må skrives.
Nå er jeg klar for Jan-Erik Fjell, Gjemsel
Favorittlistene blir publisert.
Favoritter, topp 6 romaner, 2023
Bare krimlitteratur igjen og den kommer i morgen.
Jula forsvinner ut av huset.
Heldigvis hadde jeg lite fremme.
Målet er å så smått begynne å finne frem det som skal i kofferten.
Under en uke igjen.
Bøkene er klar for koffert og ryggsekker.
To hver på selve reisen, lang reise.
Trekke rent på senger, står på dagsplanen.
Og da er vel dagen fylt opp.
Skal ikke utenfor døra i dag.
Det har blåst noe grenseløst de siste dagene men skal vel gi seg i løpet av dagen.
Det har ikke snødd noe her og skal visst ikke snø heller.
Ofte er det i februar/mars det kommer mest her, gjerne en meter på et døgn.
Slik er det med vinter.
Man må ta det som kommer og glede seg til våren.
Foreløpig er det utrolig bra å ha en pensjonist i hus.
Jeg har jo i 45 år vært veldig mye alene hjemme, ikke vant til å ha noen der hele tiden.
Nå ber vi høyt til de høyere makter om at vi får mange gode år.
Vi er så smertelig klar over at det ikke er noen selvfølge.
I dag
