Den som av ulike grunner er kronisk syk, møter ofte uforstand.

Den som av ulike grunner er kronisk syk, møter ofte uforstand.

Folk forstår ikke eller for ikke å snakke om det at de ikke tror deg.

Du overdriver, det sitter i hodet, psykisk, hypokonder, så ille er det nok ikke, innbilning.

Ja ordene man møter er mange og er man ekstra nede for telling, da lar man seg berøre.

Selv har jeg et kronglete stoffskifte som må holdes litt lavt, for kroppen stresser ved for mye medisin.

I tillegg utmattelse etter år med infeksjoner.

Men for all del, jeg har ikke behov for noe støtte eller oppmuntring, for jeg lever et rikt og godt liv med mine utfordringer.

Jeg anser meg som heldig, svært heldig og jeg er takknemlig.

 

Men…..

Jeg tenker tanken her jeg sitter og hviler.

Slapp av covid og hoste om natten.

Jeg føler meg normal.

Nå kan jeg si, ja, jeg er litt slapp, jeg har covid.

Å ja, sier folk og så får jeg høre hvordan de hadde det når de var smittet.

Mange har vært veldig syke, det har ikke jeg, så jeg er heldig igjen.

Men…

Plutselig er det alle som forstår.

Ja for de har kjent det selv på kroppen eller hørt om andre som har vært syk.

Men……

Vær så snill å huske dette da.

 

Når du møter et medmenneske som sliter.

Utmattelse, me, lavt stoffskifte, kroniske smertesykdommer, psykiske sykdommer, alt som kan være vanskelig å forstå.

Husk hvordan det var når du eller noen du kjenner hadde covid.

Tenk på at disse menneskene sliter daglig eller i perioder, året rundt.

Tro dem, lytt til dem og prøv å forstå.

Ikke kom med din egen forklaring til hvorfor det de sier sikkert ikke stemmer.

De aller fleste som har kroniske sykdommer, snakker lite om det.

De orker ikke prøve å forklare, for det er få som forstår uansett.

I tillegg hjelper det ikke.

Dette er tanker jeg gjør meg, her jeg sitter med boken min og føler meg nesten som en del av gjengen.

Jeg har covid, å ja, da må du ta det med ro og hvile deg.

Ja, det skal jeg så sannelig gjøre.

I dag

1 kommentar

    1. kjenner meg igjen her ja ,har fått mine komentarer etter att jeg ble ufør i en alder av 48 ,men som vi fikk prentet inn da jeg var på rehab på muritunet første gang ,alle er her av en grunn og ig´ngen hadde lov å betvile personene som var der,for mange såg umenesklig friske ut ,men det var jo bare utenpå :=) masse god bedring

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg