Celebrity Edge, Jan 24, New Zealand, dag 7, Christchurch

I går var vi i Christchurch.

Da ble det så mange bilder at jeg må ha et byinnlegg og et avslappingsinnlegg.

Få timer igjen: Siste sjanse for skjønnhetskupp

Dette er jo egentlig reisebrev for egne minner.

Det første som møtte oss var en gjeng frivillige som delte ut kart og svarte på alle spørsmål.

Jeg spurte etter hoppe på/hoppe av bussen og de sa at her var det en trikk.

Og den damen på bildet ga oss dagens beste råd, nemlig gå til stoppet før det som var foran oss, for der var det ikke kø.

Hun tegnet opp på kartet og vi fant trikken.

Og ved neste stopp var det laaaaaaaaang kø og mange måtte vente.

Da koste vi oss. Litt stygt men vi gjorde det.

50 minutters tur gjennom byen var supert.

Når vi går rundt blir det litt hit og dit uten å få med oss så mye?

Nå fikk vi en fin rundtur for 35 NZ dollar pr person. Ca 500 tror jeg. Har ikke sjekket.

Vi har ikke tatt ut penger, bruker bare kort.

Vi satt ved døra så vi hadde fin utsikt, blant annet til alle veggmaleriene.

En sann blanding av gammelt og nytt.

Og mens de bygger høyhus overalt, har de plutselig plassert noen lave.

Mye ble ødelagt her under jordskjelvet i 2011 og mye er restaurert men fortsatt er det mye igjen.

Jeg har lest bøkene til Sarah Lark fra når immigrantene kom til New Zealand. Christchurch var da en viktig by og med det gamle, prøver jeg å se for meg hvordan det hadde vært.

Her er det en supermoderne fasade ved siden av

en eldre. Store kontraster. Guiden forteller at de nå prøver å vedlikeholde og renovere de gamle fasadene.

Fine mange av gatemaleriene. Dette var en utrydningstruet fugl, lurer på om de kalte den Silvereye, men er ikke sikker. Ikke så enkelt å få med seg alt de sier. For ikke snakke om å huske alt.

Her skvatt vi nesten og trodde vi var kommet til Tindesenteret på Åndalsnes.

Det er mye å se i Christchurch, vi har ikke kapasitet til å få med oss så mye. Vi kunne brukt hele dagen, men jeg blir sliten.

Liam passet på alle som kom på og gikk av, for det var fullt, så mange måtte vente.

Et gammelt hus blant det nye. I gamle dager var det bare menn som hadde lov å være her, men etterhvert ble det lov for damer også.

Gondolen droppet vi også.

Reiser man på land, får man jo med seg mye mer enn om man bare har en dag. Men det har ikke jeg mulighet til. Derfor er cruise fint for da får jeg med meg mye uten å organisere selv og kan hvile ved behov.

Her er det restaurering av kirken, som også ble ødelagt under jordskjelvet.

De er flotte de gamle bygningene synes jeg. Liker de mye bedre enn nye jeg.

Midt i byen er det plutselig områder med vanlige trehus.

En stor park har de også.

Mange visuelle inntrykk. Fint å sitte på trikken og observere.

Trikkene hadde opprinnelig gått i Australia der operahuset er bygd,

Det var et område som så veldig gøy ut med mange uterestauranter og vi vurderte å hoppe på trikken og dra dit, men så blir vi slitne og mettet av inntrykk og vi droppet det.

Men vi gikk litt etter at vi hoppet av og fant heldigvis et annet morsomt kvartal å vandre i.

Her var det et shoppingområde, men det var ikke uterestauranter.

Tilbake til porten og brua der vi startet, tok vi til venstre og der var det gøy.

Her kunne vi tilbrakt mange timer.

Og gubben var ute etter øl samtidig som han ble sjarmert av den søte dama som solgte ølen.

Her solgte de alle typer gatemat og jeg ble sulten. Det luktet sååååå godt.

Noen drikker øl og noen spurte slett ikke om fruen ønsket noe.

Det var et marked her også, men vi kan jo ikke ha med mat til Australia.

Sushitrain. Der ville fruen gjerne prøve men da ble pensjonisten nølende. Det ble litt for skremmende så han mumlet noe om lunsj onbord. Dette skal vi definitivt prøve. Man betaler og så plukker man de fatene man ønsker å spise.