Det er noe som føles litt merkelig i det spirituelle arbeidet.
Det er at alt kommer til riktig tid.
Jeg har en liten historie om akkurat dette.
Jeg hadde snakket med ei som hadde så tung energi hjemme.
Både hun og mannen syntes det var veldig tungt der.
Jeg hadde prøvd å rense området der de bor tidligere, men følte at jeg var ikke helt i mål.
Det er mye tunge energier i flere hus, så det har nok vært mye som har foregått der bakover i tid.
En dag sitter jeg her hjemme og tusler med mitt, når en tanke faller ned i hodet mitt.
Samtidig kjenner jeg at energiene er sterke.
De ligger tungt om hodet mitt, trykker meg ned i stolen.
Jeg sender en melding og spør om hun bor i huset til svigerforeldrene.
Jeg vet fra tidligere samtaler at svigerfaren har gått bort og svigermor er dement og bor på institusjon.
Ja, svarer hun, det er i det huset de bor.
Hva er det med de potteplantene spør jeg så, for det dukker opp i hodet mitt.
Hun ler og sier at svigermor hadde potteplanter men selv har hun plast.
Det er naturlig at de lurer på hvorfor i all verden hun drar i hus plastblomster.
Nå må jeg legge til at jeg vet fra før at det er ok at jeg tar kontakt på denne måten, om disse temaene.
Jeg sender ikke melding til hvem som helst og stiller slike spørsmål.
Jeg føler din svigerfar er her, sier jeg og han snakker om noe rot i papirer.
Det er som om det er noe han er bekymret for.
Hun svarer at hos dem ligger papirene utover bordet i en haug.
Svigerfar derimot var veldig pertentlig og hadde alt i orden i permer.
Han skal vite at alt er i orden med papirene, sier hun.
Det var en del som var veldig viktig å ordne opp i når han gikk bort.
Alt det vi skulle ordne etter hans død, har vi gjort.
Poff, så forsvant energiene hos meg
Og samtidig sier hun at nå ble det mye lettere her.
Plutselig er det lettere å puste både hos henne og hos meg.
Er du klar over sier hun, noe jeg ikke var selvfølgelig, at jeg satt her og vurderte å flytte.
Hun sa at det var så tungt her at jeg sa til mannen min, at nå orker jeg ikke mer.
Og akkurat i det øyeblikket tok jeg kontakt og sammen fant vi ut hva som kjentes tungt ut.
De som har gått bort, er ikke klar over hvor godt vi kjenner dem.
Hvis det er veldig tungt, kan vi derfor lære dem å trekke seg litt lenger unna.
Eller vi kan be de gå, hvis vi ikke ønsker besøk.
De vil aldri trenge seg på oss, hvis vi ikke ønsker å ha besøk av de.
Nå tok jeg kontakt akkurat i det øyeblikket, når hun trengte det som mest.
Ubevisst hadde hun nok sendt ut et ønske om hjelp.
Men det gjør ikke at jeg stresser.
Jeg stoler på at når jeg gjør noe, vil øyeblikket være riktig.
Det er ingenting jeg trenger å tenke på.
Hvis jeg tar kontakt for tidlig, vil det ikke bli lest før det er riktig tidspunkt.
Dette er veldig merkelig men slik er det det foregår.
Det er nøyaktig timing helt av seg selv.
Merkelige greier
I dag
