I dag er jeg superstresset, av absolutt ingenting.

Energiene i dag er så sterke og jeg blir dratt inn i meditasjon.

Men samtidig koker det innvendig over alt som haster.

Som er bare filleting, ikke noe viktig og haster ikke i det hele tatt.

Men da kan jeg bruke det til det jeg lærte i går hos psykomotorisk fysioterapeut.

 

Til og med glede skaper stress.

Ja, nå skal man ikke slutte å glede seg, men ta noen minutter å roe kroppen.

Jeg fikk melding fra ei venninne som hadde tatt med leseksemplarer fra meg fra Bonniermøtet.

Det var nok til at jeg er som en liten unge julaften.

Jeg er så entusiastisk at jeg hopper opp og ned inni meg.

Jeg gleder meg så innmari.

Og når jeg i tillegg skal på bokmøte hos Cappelen i Trondheim mandag, hjelper ikke det på.

Det er helt baluba inni meg i dag.

Det er visst fullmåne også, kanskje det påvirker energiene.

 

Så legger Mette Kvalsvik ut bloggen sin og jeg titter innom den.

Jeg må innrømme at jeg leser svært lite blogg.

Jeg har nok med bokstablene mine og jeg vet at begynner man å klikke innpå, ja da forsvinner tiden.

Men Mette er jeg innom, når hun dukker opp foran meg.

Hun har en fin blogg og mange flotte bilder fra Sunnmøre.

https://mettejosteinsdatter.blogg.no/

Mette og jeg møttes i Ålesund i 2016, tenk at det er så mange år siden, kjære vene.

 

 

Hun har de siste dagene fortalt om yogaøvelser.

Jeg tenkte det må være noe for meg.

Om det er to øvelser jeg kan gjøre i starten.

Men når jeg ser på de øvelsene tenker jeg, ojoj, knærne mine, hendene mine.

Men det hadde vært gøy å prøve i det minste.

Kanskje første målet er å klare utgangsposisjonene.

 

 

 

 

Hun skriver blant annet om en posisjon, som kan gi ro i kroppen.

Det er jo akkurat det jeg har bruk for.

Men huttetu, å brette kroppen sammen slik da.

 

 

Jeg kunne gått på mediyoga og jeg har prøvd, men bare det å komme seg avsted en gang i uke, blir for mye for meg.

Ihvertfall har det vært sånn.

En annen ting er at jeg er dritdårlig på rutiner.

Jeg går i gang, er flink noen ganger og så borte.

 

Så vi får se om jeg kommer i gang, det er aldri sikkert.

Det jeg skal gjøre, er å kjenne etter hvordan stresset er inni kroppen min i dag.

Anerkjenne at det er der og se om det kan gå.

For jeg har det ikke travelt, det har ikke noe med det å gjøre.

Jeg kan sitte på rævva hele dagen om jeg vil og kanskje skal jeg det også.

Det er første dagen i ny måned og ny lesestabel.

Men det jeg skal prøve på er å ikke vente.

Jeg bruker hjemme som en busstasjon der jeg venter på neste avreise.

Alle slike ting skaper et nervesystem i ubalanse, særlig når det allerede er overbelastet.

Jo,jo, det er nok å ta tak i.

Bare sitte her, ikke vente.

Og får jeg plutselig lyst skal jeg opp i skogen.

Foreløbig har jeg slett ikke lyst ut.

Nå skal jeg skrive månedsrapport over leste bøker.

Jeg har kommet meg opp på loftet og fått startet pc-en

Bare det er bra til meg å være.

 

 

Og se nå glitrer sjøen der ute i sola.

Det betyr at jeg kan holde pus med selskap på balkongen.

Jeg innbilte meg at det var fredag i går også, men det ble så som så.

Ikke ble det mye snacks spist, og det er jo egentlig bra.

Men jeg fant ikke helt roen jeg ønsket meg da heller.

Jeg skal prøve på i kveld, om jeg kan slippe litt taket.

Jeg tror jeg må snakke litt med den utålmodige lille piken inni meg.

La henne få komme til orde.

Trøste henne med at jeg skal ikke ta fra henne gleden og entusiasmen.

Men at vi sammen kan roe oss litt ned, istedetfor å ta alt før det kommer.

Sukk

Ja, det er ikke lett, skal jeg si deg

I dag