Slik startet morgenen etter en god natts søvn.

Med et hjerte i en helt vanlig automatkaffe.

 

 

Og da er jeg her igjen.

Arthur Findlay college

Sol, 19 grader i skyggen.

Vi går ned til Stansted Mountfitchet.

Vi får ikke sjekket inn før klikka 15.00

 

Vi spekulerer fælt på alle disse trærne som er plantet.

De står jo så tett.

Det er mange ulike arter, plantet omhverandre.

Og et annet sted de hadde plantet, var alle tørket ut.

 

Det er så fint å gå her.

Og kroppen  spiller på lag.

I dag gikk jeg både til byen og tilbake, ingen taxi

 

Kolonihagen.

 

En litt ny sti denne gang.

 

Nylig flyttet inn ?

 

Vi spiser lunsj, der jeg alltid spiser når jeg er her.

Vi kan sitte i bakhagen og der sitter det sannelig to kjenninger jeg har vært på kurs sammen med to ganger før.

De er fra Holland.

Inne møter jeg to til, ei fra Sverige og ei fra England som vi delte bord med i fjor.

Her er det sånn at du finner et bord første dagen og der sitter du til alle måltider.

 

 

 

Her er favorittplassen min.

Venter på innsjekk.

Rom på loftet denne gang.

Ingen gardiner, men heldigvis åpent vindu.

Og det er oktober så det er mørkt om natten.

Så lenge jeg har singelrom og bad er jeg veldig fornøyd.

 

Men det var ikke lys på badet.

Jeg prøvde alle brytere.

Jeg har ikke særlig teknisk innsikt men selv jeg skjønte at det måtte da være lys her.

Aha, der var svaret.

Det hang der og dinglet rett foran nesen min.

Nå skal jeg pakke ut og så hvile litt.

Klokken 17 braker det løs og gjett om jeg skal tidlig på plass.

Det er nemlig 90 elever her på dette kurset og 6 lærere.

Skrekk og gru, nerver ja.

Jeg vil sitte forrest så da må jeg være tidlig ute.

Så vil bli inndelt i grupper og jeg håper at jeg kommer i en rolig gruppe.

Nå er jeg snart i gang igjen.

I dag