Alt blir ikke som vi har tenkt.
Dette året ble det ihvertfall ikke.
Aldri har vi opplevd noe som vi gjør nå.
At vi lukker ned alt og må gjemme oss for hverandre.
Selv har ikke endringen vært så stor for jeg er lite ut av døren til vanlig.
Følelsene derimot har virkelig fått kjørt seg.
Og for de av oss som er sensitive, har det vært en stor påkjenning.
Man merker at folk er på tuppa nå når vi holder på å slippe stresset mer ut og starter å leve igjen.
Her i min kommune er ingen smittet og vi lever om ikke som normalt, så mer normalt enn hva mange andre må gjøre.
Selv falt jeg ned i nedstemtgryta igjen.
Det svinger høyt og lavt, raskere enn jeg når å jobbe.
For det må jobbes med tanker konstant.
Jeg sa i går til en fbvenn at hadde jeg ikke hatt evnen til å tenke positivt, ja da vet jeg ikke hva som hadde skjedd.
Forrige helg skulle vi besøke barnebarn og feire bursdag.
I dag skulle jeg sittet på toget i det jeg skriver dette.
I morgen skulle jeg til Arthur Findlay igjen og skrive spennende rapporter derfra.
Istedetfor sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal underholde dere med neste uke.
Bildene er fra tidlig i uken, når det igjen var hvitt ute.
Nå regner det og er surt og kaldt.
Når jeg ihvertfall kunne sittet på balkongen og nytt litt varme og sol.
Ja, den klumpen i magen, den er der.
Så hva gjør jeg.
Drar jeg dyna over hodet og synes synd i meg selv?
Ramser jeg opp alt som er ille?
Vil det hjelpe meg?
Svaret er nei, det kan jeg ikke tillate.
Det er nemlig ikke synd i meg.
Det jeg har av utfordringer er ingenting.
Ingen verdens ting.
Jeg er av de privilegerte som har ingen ting å klage over.
Jeg har det varmt og godt inne.
Jeg har familie og venner jeg er glad i og kanskje er de bittelitt glad i meg også, hvis jeg bare oppfører meg fint.
Det kan jo bli litt mye av meg til tider, jeg tar stor plass.
I kveld får vi venner på besøk.
Det ble bestemt når vi kunne være fem i en gruppe.
Vi skal spise god mat og kose oss med et glass sprudlende.
Og jeg skal også noe annet som vi ikke lenger ser på som en selvfølge.
Jeg skal til frisør, klipp og stripping, hurra.
Hvem har trodd at det skulle være noe stort.
Og selvfølgelig skal jeg lese.
Jeg henger litt etter når det gjelder lesestabelen denne måneden, men den skal jo være til inspirasjon, ikke stress, så det er ok.
Ønsker alle en så god helg som dere greier å skape dere.
Vær positive og takknemlig for det dere har
I dag
