Siste dag i dette magiske men grenseløst slitsomme eventyret.
Uten enerom med bad, ville det blitt på grensen av for slitsomt.
90 elever fra mange land summer rundt overalt.
Mange nye venner, som hjertevarme Naomi fra England.
Lærer Debra har tatt godt vare på oss.
Det har vært en fantastisk støttende og hjertevarm atmosfære i det lille blå rommet vårt.
Vi startet dagen med en magisk transetale fra mesteren selv, Eileen.
Så jobbet vi i grupper, der jeg var så frekk at jeg ba om å få være først ut.
Endelig satt det.
Første gangen hele uken at jeg har følt at noen snakker gjennom meg.
Engelsken flyter, en kraftig, annerledes røst.
Det er som om jeg hører meg selv utenfra og som om jeg hadde en annen aksent enn jeg bruker.
Ingen nøling, ordene fløt.
Noen ganger må man bare og jeg visste allerede fra jeg stod opp, at nå skulle jeg bare gripe sjansen.
Litt frekt å ikke spørre læreren først, men jeg spurte fint, mens jeg egentlig var helt klar til å begynne.
Jeg hadde benyttet tiden mens vi mediterte, til å blende, som vi kaller det.
Jeg snakket om det å være trist.
At vi ikke må prøve å unngå det for enhver pris.
Ikke hele tiden springe etter lykken.
Vi må anerkjenne at vi er mennesker og skal vi føle lykke, må vi også ha følt på det motsatte.
Og jeg sa mye mer, men husker ikke.
At hvis vi møter andre som er nede, ikke gå ned, sammen med dem.
Lytte, forstå men ikke falle selv, for da kan vi løfte dem.
Og bla bla bla 😂😂😂 Synes selv jeg var god.
Og det var godt, for da vet jeg at jeg kan.
To personer skulle over i en annen gruppe for å tale, så de fikk øve seg.
Deretter kom to inn til oss.
Den ene ga healing, den andre talte til oss.
Deretter ga lærer Debra oss hver en oppsummering om vår utvikling og da falt det en rørt tåre hos fruen.
Christine delte jeg bord med uken for to år siden.
Nå var hun gjestelærer og gjorde en svært god jobb.
Til slutt hadde vi en nydelig video som handlet om å være snille med hverandre.
Jeg finner den ikke på YouTube.
Deretter kom det opp en person fra hvert land og tente et lys.
19 land, 90 mennesker. Er det ikke fantastisk.
De sa noen ord hver der de takket for uken.
Nydelig
I kveld rømte jeg på rommet mitt straks det var slutt.
Jeg kjennet at jeg må ha stillhet.
Så starter jeg på hjemturen i morgen.
Nå er det kveld blitt.
I dag
