Jeg tenker på vennen min både natt og dag.
Ja, nå må jeg bare avklare med en gang at det er ingen tragedier på gang.
Jeg har jo fortalt mye om mitt gjenstridige og hyperaktive hode.
Akkurat nå tenker jeg på en venn av meg mange ganger hver dag og om natten også.
Det er korrekt, ikke tull.
Det var da den sangen begynte å gjøre meg gal.
Jeg måtte Google for å finne den.
Til slutt gikk det opp et lys.
Det var ingen venn, det var en hund.
Barnesangen med Anita Hegerland, Jeg vil ha en liten hund, jeg tenker på hunden hver dag, hvert sekund.
Da er det oppklart, men da begynner hodet å tenke at den sangen brukes sikkert ikke i dag.
I dag er jo alle barnesanger vi brukte før i tiden, nesten fy fy.
Synger du, jeg vil ha en liten hund i dag, blir du sikkert beskyldt for å påvirke unger til å kjøpe hund.
Best å ikke synge den mer, ikke høyt ihvertfall.
Dessuten er den slitsom for et hode som allerede er overaktivt, langt over gjennomsnittet.
Men det var den vennen ja, egentlig slitsomt nok.
Dere kjenner sikkert til hun Hverdagsnettdama.
Jeg har nevnt henne noen ganger, Anne Lise heter hun.
Hun gir ut Hverdagsnettmagasinet på nett, annenhver måned.
Helt gratis
Det kommer et nytt nå om et par dager.
https://hverdagsnett.no/magasin
Vi startet som Facebook-venner, med en felles interesse, bøker.
Etterhvert har vi møttes mange ganger.
Vi er som personer veldig forskjellige, noe som skaper mye morsomt.
Her om dagen hadde hun fått en pakke med lesesokker.
Lesesokker ja, de finnes
Bra det var du som fikk de da, og ikke jeg,sa jeg
Jeg går jo ikke med sokker.
Da ble hun forundret, kan du tro.
Jeg fikk bilde.
Bildet har jeg delt uten å bedt om tillatelse, så kanskje er vi ikke venner mer.
Uff, sa jeg, når jeg så bildet.
Det begynner allerede å klø oppover leggene mine, bare av synet.
Jeg klarer nesten ikke å ha sokker lengre, ikke bukser heller.
Jeg går i kjole med bare bein og drar på en tights når jeg må ut i ruskevær.
I dag var jeg ute og hengte opp klær.
Jeg henger klærne opp ute hele året, under tak på balkongen.
Og gjerne barbeint.
Så fremt det er mulig.
Da tenker jeg jo på henne med sokkene.
Når jeg er oppe på do om natta…….. i bare trusa……da tenker jeg på henne.
Jeg gjør mitt ærende og legger meg igjen.
Ofte er da dyna for varm og jeg må ta den av meg noen minutter for å avkjøle meg.
Hvis det ikke er nok å snu den, slik at det kalde er ned mot kroppen.
Vel, så forskjellig kan vi være vi mennesker.
Er ikke det flott?
Og hadde det ikke vært gruelig kjedelig hvis du bare hadde venner som var likedan som du selv.
Da fikk du jo aldri ny input, bare det samme om og om igjen.
Det blir du faktisk ikke klok av.
Det beste for hjernen vår er å omgås de som er uenig med oss.
Det holder oss på tå hev og inspirerer oss til nytenking og holder hjernen vår aktiv.
Har du tenkt over det eller?
I dag
Bilde fra når Anne Lise, til venstre og meg, til høyre, fikk møte forfatter Heather Morris,midten, til lunsj hos Aschehoug, nå i begynnelsen av november.
