Første time i dag hadde vi om Spirit art artists.
Blant annet The Bangs sisters på slutten av 1800-tallet.
De startet som barn ved at de fikk møbler til å sveve.
De satte to lerreter mot hverandre i vinkel med åpent rom mellom dem og så dukket portrettet opp på innsiden av lerretet uten at noen rørte det.
Først dukket omrisset opp, deretter farger og så øyne, nese, osv.
I 1978 ble et av bildene analysert for å finne ut hva de er laget av.
Der ser ut som oljemaling men de er det ikke.
I analysen ble det funnet rester av negler, hår , spytt, planterester, Stein og andre ting de ikke klarte å finne ut hva det var.
Et bilde åpenbarte seg på ca 1- 1,5 time
Bilde ovenfor er tegnet av Lynn Cotrell, læreren vår.
Hun bruker ca15-20 minutt på et slikt portrett.
Når man jobber med Spirit art, man maler ledet av åndeverden, maler man ikke på samme måte som når man går på skole for å lære å tegne.
Man maler, tegner, intuitivt eller at åndeverden fører pennen.
I andre del før lunsj, øvde vi skrekk og gru, på å tegne portrett.
Og nå må ikke de som kan tegning dåne, for dette kan ikke sammenlignes.
Vi fikk prøve oss på ansiktsform, øyne, nese, ører og munn, så vi vet sånn noenlunde hvor vi skal plassere dem.
, 
Illustrasjonsbilde
Her er malen jeg lagde
Så måtte fruen selv prøve i likhet med de andre.
Jaja, man ser nå at det er et fjes i det minste.
Tegnet på 15 minutt, første gang i mitt liv, kunne vært verre.
Og her er det ikke lov å le for da blir alle de neste innleggene sensurert, bare så dere vet det.
For etter dette, skulle vi meditere og la åndeverden styre hånda vår.
Det var litt fascinerende.
Jeg har jo prøvd en gang hjemme med øynene lukket og da ble det bare kruseduller.
Nå ser det ut som jeg har tegnet et troll.
Men da kan man vel kalle det fremskritt.
Morsomt er det ihvertfall.
Var ikke dette en vakker skapning, hihi
Lynn fortalte en fin historie om hvordan åndeverden jobbet.
Hun tok imot en klient som ønsket et bilde av din avdøde sønn.
Lynn tegnet, en ung gutt, fikk ordene nevø og flyulykke.
Kunden kjente ikke til dette, det var ikke sønnen.
Hun tok likevel tegningen med hjem, hengte den opp hjemme, i tilfelle familie og venner skulle kjenne den igjen, noe de ikke gjord.
Etterhvert havnet tegningen på loftet.
Kunden kom tilbake til Lynn, fikk tegning av sønnen og var førnøyd.
12 år etter kommer en eske med bilder fra en avdød søster i Australia.
Oj ja, der er også bildet av hennes sønn, som døde som barn, nevøen, i en flyulykke.
Hadde bildet av klientens sønn kommet først, ville ikke bildet av nevøen blitt til, for kunden ville ikke kommet tilbake.
Etter Lunsj skulle vi ut i Hagen å tegne. Jeg følte en stemme i meg sa jeg skulle gå til fredsparken. Et monument i parken.
Der ble jeg inspirert av alt det grønne som ingen ser.
Alle ser jo og er bare opptatt av de vakre blomstene.
Jeg poster et eget innlegg om det, for det var en sykt sterk opplevelse for meg.
Mange tårer der ja
Vi mediterte før vi skulle skrive om bildet og det var en sykt sterk energi.
Etterpå skulle vi skrive ordene men da var de allerede kommet ned på paden.
Jeg elsker å skrive på iPaden for å skrive med blyant er er herk for meg med mine hender som skjelver.
Deretter hadde vi trommereise hvor vi skulle fokusere på et tre, først røttene, deretter midten og så toppen.
Akkurat da var jeg så fylt opp av den forrige at jeg var ikke helt med.
Jeg fikk min egen inspirasjon og det er sykt deilig å sitte sånn og tegne.
Jeg forstår at dette må jeg bare forsette med når jeg kommer hjem.
Også dette bildet og ordene som kom etter meditasjonen er i et eget innlegg, for ikke å gjøre dette for langt.
Nå er det straks klart for gudstjeneste som består av fin musikk, kloke, vakre ord og tre av lærerne på den andre gruppa som skal ta ned budskap.
Dagens jobb for meg er over.
Nå er det avslapping.