Om jeg ikke var gal nok fra før, liksom

Annonsørinnhold

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Vennene mine rister litt på hodet over den bokgalskapen min.

Og jo mer jeg leser bøker og leser om bøker, jo mer gal blir jeg.

Det er som en rus, jeg er fullstendig hekta.

Jeg er livredd for å gå glipp av en leseopplevelse.

Og jo mer jeg studerer bokgrupper og får mailer, jo flere bøker finner jeg ut at jeg har gått glipp av.

Jeg bare må ha de.

Jeg lagrer bilder av de og legger de inn i ønskelisten på bokelskere.no, livredd for å glemme dem.

Når det kommer nummer fire i en serie og jeg har ikke lest de tre første, ja da må jeg lese de først.

Og har jeg de ikke, ja da må jeg på bokhandelen.

Den lokale bokhandelen Romsdal Libris har fått med seg at jeg er så hekta, så nå låner de bokomtaler av meg.

Og kry blir jeg når både forlagene og forfatterne, deler mine omtaler på sine sider.

Hver gang noen deler en av mine omtaler, blir jeg  glad.

Det gjør at jeg føler jeg gjør en viktig jobb.

For meg blir det en jobb selv om jeg ikke har betaling.

Det er en jobb fordi det gir meg inspirasjon og innhold i dagen min og derfor, en stor verdi.

Jeg får en del leseksemplarer i postkassa og det er julekvelden hver eneste gang.

Man blir ikke pålagt å skrive omtaler, det er helt frivillig.

Noen ganger synes jeg det er dumt, når jeg ikke liker en bok.

Det er jo aldri artig å skrive noe negativt om noe som betyr mye for noen.

Men samtidig kan jeg ikke like alt og mine lesere må vite at jeg bestandig er ærlig.

Er jeg ikke ærlig, er det jo ikke noe vits i å skrive om de liksom.

Akkurat nå er det høstslipp.

Det er om høsten det kommer mest nye bøker.

Nå er jeg derfor som en ivrig sportsfiske,r når  sesongen begynner, eller en jeger, som akkurat har startet elgjakta.

Jeg er superivrig og etter høstmøtet som Aschehoug hadde på mandag, ble jeg jo enda ivrigere.

http://lillasjel.blogg.no/1539790395_hst_2018_aschehoug.html

Jeg er jo nesten litt stresset for jeg vet ikke hvilken jeg skal velge først.

Akkurat nå leser jeg Jordens arvinger på sengekanten.

Den er så tykk, 900 sider og ganske tettskrevet.

Derfor må jeg bare lese noe annet på dagtid

Jordens arvinger er oppfølgeren etter Havets katedral, Ildefonso Falcones, fra Roma på 1300 tallet.

Serien Havets katedral, går på en av kanalene for tiden, lurer på om det var Hbo,

Brent av solen og Alt jeg ikke så , ble lest i helga og på togturen, omtaler kommer

Bildet øverst er de som foreløbig ligger øverst i køen.

Av og til blir det rokkeringer hvis en av de andre roper høyere eller det dukker opp en ny som er høyrøstet.

Det var så morsomt når Anders de la Motte sa på bokmøtet akkurat de samme ordene.

Han sa at når han var ung, så leste han mye og det var som om bøkene ropte til han.

Det er helt sant, det er sånn det føles.

Men i dag, er det en annen som skal få være sammen med meg, nemlig Eleanor Oliphant.

Jeg er så spent på møtet med henne for jeg har hørt så mye fint om henne.

Derfor siger jeg ned i godstolen igjen

I dag

Eleanor Oliphant lever et enkelt liv. Hun har på seg de samme klærne på jobb hver dag, spiser den samme lunsjen hver dag, og drikker to flasker vodka hver helg. Eleanor Oliphant er lykkelig. Hun savner ingenting i sin nøye tilpassede tilværelse.
Bortsett fra, kanskje, alt.