Av og til må jeg le riktig godt av meg selv
En blogger har et innlegg der hun spør om hva vi samler på
Ja, jeg har jo blogget før om min sensitive hjerne som hele tiden jobber på høygir
I går sendte ett av disse menneskehjertene mine, et nytt innlegg til meg om akkurat det
Det kan du lese hvis du klikker på denne linken:
Test deg selv: Er du høysensitiv? – Tara
Før var jeg så fortvilt over dette hodet mitt
Hvorfor skulle jeg være sånn
Tanker flyr i all retninger, jeg suger til meg alle følelser, gjør store ting ut av bagateller, vimser rundt både fysisk og psykisk
Etter å ha lest litt om at vi er mange som er sånn, faktisk 20 %, ja da ble det en fonøyelse
Nå ville jeg aldri i verden vært uten det forvirrede hodet mitt som midt i kaoset er en ekspert på å ta inn ord og bilder og sortere dem logisk
Jeg ville ikke vært uten alle disse signalene som dukker opp fra ingen steder
Det er så inspirerende
Og nå har jeg jo i tillegg tatt ordene i bruk, hurra, sier jeg
Nå kan jeg skrive ut noe av det som kommer seilende inn fra alle kanter
Ja, sånn er en høysensitiv hjerne, den flyr av sted på vinger
Hvor var vi
Jo hun spurte hva vi samler på
Uten å tenke en mikrodel av et sekund svarte jeg menneskehjerter
MENNESKEHJERTER
Nå er jeg ihvertfall blit gal
Nei , jeg er ikke blitt gal, jeg er blitt glad
Jeg er blitt veldig glad, nærmest euforisk glad og ydmyk og takknemliig
Det er stor stas å få samle på menneskehjerter, for jeg elsker jo menneskemøter, eller sjelemøter som jeg liker å kalle dem
Så ja, jeg samler på menneskehjerter.
De blir sendt meg i møte i alle fasonger
I korte øyeblikk eller mange år
De kommer seilende inn, noen så forsiktig at jeg inesten ikke merker de
Andre kommer med dunder og brak
De kryper oppunder huden min og sniker seg inn i hjertet mitt
Ja, de som kommer med dunder og brak, de hopper jo rett inn uten å spørre en gang
Kaboom og de er på plass og velkommen til deg liksom
Der finner de seg vel tilrette sammen med alle de andre som er der fra før
Det blir aldri fullt, hjertet mitt blir bare større og strørre
Noen ganger svulmer det sånn av glede og takknemlighet at jeg lurer på om det vises utenpå
Det er ingen som forlater hjertet mitt igjen
Det kan være at jeg må velge bort noen av dem real life, for det gagner meg ikke å ha dem rundt meg
Det vil ikke si at jeg kaster dem ut fra hjertet mitt
Der vil de likevel ha en plass til evig tid
Det de har betydd for meg, blir jo ikke borte, selv om vi ikke deler hverdag lenger på samme måten
Noen er igjen som svake minner, nesten en usynlig bit som jeg vet er der, men ikke får tak i
Det er minnet etter pappaen min som gikk bort når jeg var 11 år
Den biten er litt sår ,også for jeg husker så lite
Jeg husker han ikke
Jeg husker ikke hvordan vi hadde det sammen
Jeg fikk aldri sørget, jeg fikk aldri tatt farvel
I løpet av et øyeblikk var livet mitt snudd opp ned
Jeg tok på meg beskyttelsen min og krøp inn i skallet mitt og prøvde så godt jeg kunne å lukke hjertet mitt, for sorg er vondt
Det gikk mange år før jeg forstod at jeg måtte jobbe for å åpne det opp igjen
Jeg kunne ikke gå rundt og være redd for å miste lenger
Jeg måtte begynne å omfavne livet mens jeg hadde det
Livet er jo slik at man kan ikke bestemme alt
Man tusler så godt man kan avgårde på den veien som er ens egen
Så møter man mennesker i alle skikkelser som også er på reise
Noen møter du kun i ordene i sosiale media som facebook og blogg
Det betyr ikke at du ikke kan bli glad i dem
Du blir så inderlig glad i dem, de betyr så mye for deg, du kjenner gleden inni deg ved å tenke på dem
Du ønsker dem så vel, du skulle gjerne ha ryddet veien for dem, men du vet at du kun kan hjelpe innimellom med å holde opp lykta så de ser bedre i mørket
I tillegg har du alle rundt deg real life, de som du kan ta på, klemme på
Det å samle på hjerter, gjør en så glad innvendig
Det å være glad i noen er veldig viktig
Åpne hjertene deres
Tør å ta inn kjærligheten til de du møter på din vei
Det gir en større lykke enn du kan ane konturene av
Det må ikke være flest mulig
Det kan være nok med noen få
Det kan være nok med en liten pus
Men kjenn på kjærligheten i eget hjerte
Kjærligheten til hjertes eier
Kjærligheten til deg selv
I dag
Everyone looks outside for everything, including love. Love is all that everyone wants. Their purpose in life is love; to love someone, to be loved, to love their car, to love their dog, to love their garden etc. But all these types of love are perishable and are destined to fade away. The love we really want is within us all the time. When we feel love, where is the love coming from? It is within us, that?s because we are love. So I need to sit in silence and get to know myself again, because when I get to know my true self I will find out that I am love. I don?t need to look for it outside. I have an imperishable supply of the most sweetest love possible within me.
~ Thought for Today
http://www.facebook.com/JustChanneling
ps. Innlegget har blitt postet før, men er blitt pusset opp.
// <![CDATA[
var uri = 'http://impno.tradedoubler.com/imp?type(img)g(20973114)a(2109532)' + new String (Math.random()).substring (2, 11);
document.write('‘);
// ]]>
Jeg husker innlegget og overkriften 🙂 Herlig uttrykk 🙂
Ja det blir noen oppussede minner med nye bilder der det er hvite felter istedenfor bildene ?frodith:
Ja, jeg husker det godt og det er fint å minne oss på det igjen. Tusen takk. Ha en vakker ny uke! 🙂
Ja har repriser Hver kveld 🙂