Er du like teit som meg?

Ja, jeg vedder på at mange av dere, er nettopp det.

Og hva handler det om, jo å være fornøyd med seg selv.

I det ene øyeblikket, føler jeg at jeg er på kongen på haugen.

Eller dronningen da, siden jeg er dame.

Jeg føler at jeg mestrer og er fornøyd med det jeg får til.

Jeg koser meg og føler fred inni meg.

I neste øyeblikk, faller jeg.

Da blir jeg tung og motløs.

Jeg føler ikke lenger at jeg duger til noe som helst.

Da blir jeg dobbelt misfornøyd.

Først er jeg misfornøyd med det jeg føler ikke er bra nok og så blir jeg misfornøyd, fordi jeg faller i dårligselvfølelse-hullet igjen.

Hvor langt ned jeg faller, kan variere.

Noen ganger faller jeg litt dypt andre ganger kan jeg riste det av meg igjen.

Hvorfor skal det være sånn.

Jo, det har nok med de berømmelige sporene i hjernen å gjøre.

“Være misfornøyd med meg selv”- toget har gått på skinner i årevis.

Jeg kan vel ikke forvente at den ene vognen som heter “å være glad i seg selv”- vognen, kan styre hele toget alene.

Jeg må få selve toget på rett spor, ikke bare en vogn eller to.

De dingler jo bare bak lokomotivet

Og hvordan gjør jeg det.

Jo, jeg må legge nye skinner hver eneste dag.

Jeg må legge så mange nye, at det er flere nye, enn det er gamle.

Når jeg så kommer inn i negativsporet, må jeg lære meg raskere å finne en sporveksler.

Kanskje må jeg rygge litt tilbake, se hvor jeg tok av  feil.

Og så må jeg kjøre fremover igjen, når jeg kjenner at jeg har kommet inn på det riktige igjen.

Det lønner seg å ta en pause der det er blitt negativt.

Det er lurt så man ikke fosser videre i feil spor, da blir det så langt tilbake igjen.

Tut tut, da er det på`n igjen dere

I dag