Vi mennesker er som magneter.

Vi tiltrekker oss det vi har fokus på.

Det dumme er at da tiltrekker vi oss også det vi ikke vil ha.

Hvis vi ikke er oppmerksom på det.

Før jeg forstod dette, møtte jeg mye motgang.

Jeg er jo et følelsesmenneske, så jeg reagerer så sterkt.

Jeg møtte sure mennesker, jeg ble misforstått, jeg ble ikke trodd, jeg fikk masse kritikk, osv

Ja, det var nesten så jeg syntes hele verden var i mot meg til tider.

Jeg kunne gråte i dagesvis fordi jeg var så lei meg.

Og jeg var redd for hva jeg ville møte neste gang.

Når jeg skulle si noe, forklarte jeg med så mange ord jeg bare kunne, så det ikke kunne misforstås.

Men enda da, fikk jeg kritikk, for jeg brukte så mange ord at folk ble forvirret istedetfor å forstå.

 

Sakte, men sikkert begynte jeg arbeidet med meg selv.

Hva som satte meg i gang, er jeg ikke helt sikker på.

Boken The secret var nok en av de som satte fart i meg.

Jeg forstod at det jeg sender ut,kommer tilbake til meg, som et ekko.

Kanskje ikke i samme form, men med samme følelse.

 

Hvis jeg føler meg ensom og alene, ja da kommer ingen meg i møte.

Da må jeg endre fokus, jeg må føle meg elsket og blant venner.

 

Hvis jeg ikke tror leger vil tro på meg, ja da var det nettopp det som skjedde.

Trygdekontor og lege, alle trodde jeg ikke feilet noe og jeg hadde problemer med å få hjelp.

Etter at jeg startet å ta hensyn til meg selv og satte grenser, ja da snudde det også.

Etterhvert hadde jeg ingen problemer lenger med de som skulle hjelpe meg.

Alle var svært hjelpsomme og la ting til rette for meg.

 

Jeg var livredd for å bli misforstått, noe jeg ble hele tiden.

Jeg ble veldig skuffet og såret når noen var misfornøyd med meg eller sur.

Disse følelsene skapte mye sårhet i meg og jeg ble lett nedfor.

Jeg følte meg udugelig som menneske.

Det gjør jeg ikke lenger.

Jeg tror på meg selv og er noen uenig med meg i dag, så er det ok.

Så selv om jeg fortsatt kan få kritikk, skaper det ikke lenger de vonde følelsene.

Jeg har kontroll og jeg setter grenser.

Jeg omgås kun de som jeg vet tar meg for den jeg er.

Med andre ord, jeg tillater meg å være meg selv.

 

Så vær obs på hvordan du er selv, hvis det er noe du mangler eller situasjoner du stadig møter.

Er det motstanden som er ditt fokus?

Tenker du. typisk meg som møter dette?

Jeg har bestandig uflaks, er det du?

Ikke noe ordner seg for  meg?

Hvorfor er alle så sure mot meg?

 

Jeg tenker alt ordner seg for meg.

Jeg er bestandig heldig.

Jeg bestiller alt som jeg vil ha, både godt vær og ekstra penger og at turen skal gå bra når jeg er ute og reiser.

Er det konflikter, ser jeg for meg løsningen.

Er jeg bekymret, ser jeg for meg et godt resultat.

Og nei, jeg mener ikke at alt alltid ordner seg.

Noe er uungåelig og vi må takle det, men grunntonen er annerledes.

Hverdagen er en helt annen.

Nå tiltrekker jeg meg mye mer av det jeg ønsker meg.

Tenk litt over dine tanker og ditt fokus

I dag