Alle har vi vel komplekser av ett eller annet slag.

Et av mine, er kompleks i forhold til egen kropp.

Jeg har for mye å bære på og det liker jeg ikke.

Jeg liker ikke å se bilder av meg selv.

Det rare med komplekser et at vi synes det er ille med oss selv, men ikke med andre.

Hvorfor er vi sånn skal tro.

Jo, fordi det er en følelse inni oss vi skaper.

Den skaper vi når vi ser oss selv, ikke når vi ser på andre.

Den følelsen kommer av at vi ikke elsker oss selv nok.

Vi er glad i de vi møter,derfor henger vi oss ikke opp i deres utseende.

Men det gjør vi med oss selv, enten det er neser eller bryster eller bein eller kg eller hva som helst.

Merkelige greier.

 

Nå har jeg vært på kurs på Arthur Findlay Spiritual college.

En dag vi hadde tale fra åndeverden, kunne vi prøve å stille et spørsmål.

Jeg spurte hva jeg kunne gjøre for å slutte fred med meg selv og egen kropp.

Jeg fikk ikke så mye svar akkurat der og da, men ble påmint noe en annen sa en gang.

Dans naken for speilet.

Ja, Karidansen var det som hadde et innlegg om det.

http://karidansen.blogg.no/1519256149_danse_naken_foran_speilet.html

Jeg må innrømme at akkurat det, høres helt forferderlig ut for meg.

Men en dag skal jeg gjøre det.

Jeg skal ihvertfall starte med å stå naken foran speilet og si at jeg er glad i den jeg er.

Jeg skal takke kroppen min fordi den holder ut og holder meg oppe.

Den har slett ikke hatt det så enkelt den heller.

Jeg bør derfor være litt glad i den av den grunn.

 

Men når man spør åndeverden, får man svar på ulike vis.

En av svarene fikk jeg når en av lærerne foreleste.

Hun sa at vi er ikke kropp, vi er lys.

Vi er et skinnende lys inne i en kropp.

Det lyset varer evig, kroppen er der kun for noen år.

Det var en fin tanke, dette at vi er egentlig ikke kropp, vi er ånden inne i kroppen.

Ånd og sjel og lys, det er hva vi virkelig er.

Det er det folk møter, når de ser deg.

De ser deg som det lyset du er inni deg, ikke fasaden utenpå.

Derfor er vi ikke opptatt av hvordan andre ser ut.

Vi ser deres lys, men ikke vårt eget.

 

Det tredje svaret fikk jeg i dag tidlig når jeg våknet.

Jeg har nemlig i flere netter drømt om kjærlighet, at noen er veldig glad i meg.

Nå er jeg lykkelig gift uten noe behov for å skulle ut på frierferd, så det er ikke derfor jeg drømmer det.

Forståelsen datt ned i hodet mitt akkurat likedan som når en tanke datt ned i hodet mitt på kurs.

Plutselig midt under et foredrag, husket jeg at jeg ikke hatt tatt kjolene mine ut av vaskemaskinen.

Plutselig datt bare den tanken ned.

Jeg fikk sendt melding til naboen som fikk reddet de ut og vasket de om igjen.

Slik datt også tanken om kjærligheten ned.

Du våkner med en følelse av å være elsket eller du drømmer at du har den følelsen.

Akkurat den følelsen er den du trenger å bevisst kjenne på.

Du føler kjærlighet inni deg.

Det spiller ingen rolle på hvilken måte, men du føler deg elsket.

På den måten får du hjelp.

Bevar derfor den følelsen og bruk den aktivt.

Om det er i søvne eller i våken tilstand, tenk på en drøm om at du føler deg elsket.

Det er hva kroppen din har bruk for.

Jeg takker for svarene som blir gitt meg.

I dag