Jeg har hatt smerter nå i 14 dager etter å ha trukket en visdomsjeksel. Jeg spurte derfor om healing i en av gruppene jeg er i. Dette er et av svarene jeg fikk. Jeg handler bestandig etter hjertet og i det jeg leste meldingen var jeg i ferd med å skrive ned noe som jeg hadde blitt vist i løpet av uken. Jeg skrev derfor ned det jeg tenkte på som svar til henne som sendte healingen og vi hadde en fin prat.
Når jeg skriver blitt vist, mener jeg at det plutselig dukker opp bilder eller setninger i hodet mitt, mens jeg holder på med noe annet.
Sender deg healing nå. Energiene er kalde og ber meg si at du skal si det du har på hjertet så slipper det. Vet ikke om det resonnerer med deg, men det kom frem når jeg sender deg energi
Tusen takk 
Jeg hadde en selsom opplevelse i natt som kan ha noe med det du sier å gjøre. Jeg så plutselig meg selv som barn med tannpine og jeg forstod at smerten, er smerten over det jeg opplevde som barn som jeg nå må la gå. Jeg har et minne fra da jeg satt på en utedo vi hadde og det var bursdagen min, det slår meg akkurat nå at det er 20.09, som jo blir 11 og i dag er 11. dagen med smerter. Jeg hadde fått kongen av danmark drops og tygde drops og gråt fordi jeg hadde tannverk. Skuffelsen var så stor for jeg hadde fått noe godt, noe jeg slett ikke fikk ofte og så gjorde det bare vondt.
Smerten ble på en måte symbolsk. Jeg ble nok ikke sett som jeg ønsket, når jeg var barn, jeg var så annerledes, krevde så stor plass og de hadde ikke tid eller forståelse for det. Jeg var også mye syk. Sommeren før jeg fylte 12, døde min far etter en ukes sykeleie og hele min tilværelse ble snudd opp ned, flytting, ny skole, osv.
Jeg fikk også en minne for en ukes tid siden, fra da jeg var 13, som jeg hadde glemt av. Jeg måttte ligge 5 uker på sykehus, for jeg hadde brukket lårbeinet. Det er klart at det måtte være traumatisk, selv om jeg ikke husker det sånn.
Jeg kjenner det berører meg, når jeg skriver om disse tingene så det er nok minner kroppen bærer på som er på vei ut.
Jeg hadde en selsom opplevelse i natt som kan ha noe med det du sier å gjøre. Jeg så plutselig meg selv som barn med tannpine og jeg forstod at smerten, er smerten over det jeg opplevde som barn som jeg nå må la gå. Jeg har et minne fra da jeg satt på en utedo vi hadde og det var bursdagen min, det slår meg akkurat nå at det er 20.09, som jo blir 11 og i dag er 11. dagen med smerter. Jeg hadde fått kongen av danmark drops og tygde drops og gråt fordi jeg hadde tannverk. Skuffelsen var så stor for jeg hadde fått noe godt, noe jeg slett ikke fikk ofte og så gjorde det bare vondt.
Smerten ble på en måte symbolsk. Jeg ble nok ikke sett som jeg ønsket, når jeg var barn, jeg var så annerledes, krevde så stor plass og de hadde ikke tid eller forståelse for det. Jeg var også mye syk. Sommeren før jeg fylte 12, døde min far etter en ukes sykeleie og hele min tilværelse ble snudd opp ned, flytting, ny skole, osv.
Jeg fikk også en minne for en ukes tid siden, fra da jeg var 13, som jeg hadde glemt av. Jeg måttte ligge 5 uker på sykehus, for jeg hadde brukket lårbeinet. Det er klart at det måtte være traumatisk, selv om jeg ikke husker det sånn.
Jeg kjenner det berører meg, når jeg skriver om disse tingene så det er nok minner kroppen bærer på som er på vei ut.
Etter at jeg hadde skrevet disse ordene og gikk tilbake til facebook fikk jeg denne overskriften midti fleisen.
I would like to help you all remember the ancient art of letting go
Kanskje kjøper jeg ikke hele artikkelen, men overskriften var nok for meg at jeg er på riktig vei.
I tillegg ser jeg opp på siden og ser at jeg har 11 varsler.
Tallet 11 er for meg en sterk bekreftelse som jeg føler kommer til meg når noe er riktig,
Jeg er et følelsesmenneske som kjenner alt så sterkt.
Derfor bærer jeg også med meg de vonde opplevelsene så lenge.
Det må ikke være bare de store tingene.
Det kan også være de gangene man føler seg sveket.
Dette er ting man må bearbeide og komme styrket ut av.
Man trenger ikke gjenoppleve disse tingene, bare la de gå.
De vil jo ikke forsvinne, men ved å anerkjenne de, endres energiene og de vil ikke være vonde å bære lenger.
Jeg tar meg en liten prat med den lille piken jeg er inni meg og lar henne slippe taket i disse opplevelsene.
Samtidig må man ikke gå rundt og forvente at man har ting som skal bearbeides.
Da vil man få stadig mer.
Ikke kan jeg heller påstå at dette har noe sammenheng.
Det kan være at jeg skaper den sammenhengen i eget hode.
Vi er nemlig mestre til det vi mennesker.
Vi tolker og lager vår egen sannhet.
Fysisk går det ganske bra, så det betyr at nedtrappingen av stoffskiftemedisiner kan se ut til å gå bra, selv om jeg er litt redd dette skal ødelegge de prosessene, så føler jeg at det går bra. Jeg er snart ned på halve dosen nå i forhold til i høst, jeg tar det veldig med ro, trapper ned sakte. Men alt tyder på at mitt eget stoffskifte stiger og at jeg dermed får mer gode prosesser i gang, blant annet stressmestring. Noe jeg har hatt bruk for i og med at smertene har vært intense natt og dag såpass lenge.
Dette ble en litt annerledes skrevet blogg fra meg.
Men sånn var det ordene ville ut
I dag
6 kommentarer
Erfaringene man hadde som barn bærer man med seg hele livet, og helt klart har mange behov for å bearbeide vonde opplevelser.
Jeg tror at jeg ville tatt en ekstra tur til tannlegen likevel for man skal da ikke ha vondt så lenge etterpå ….
Jeg var der forrige mandag. Jeg fikk komplikasjoner med at blodet ikke koagulerte over såret så det ble åpent ned så det tar litt tid, men jeg må kanskje dit igjen. Jeg avventer litt til 🙂 maiken:
Fantastisk ❤ ble rørt❤
<3 Elisabeth:
Mye å tenke på fikk sikkert både du og jeg her. Håper det går bra med tennene nå sa. God bedring sier jeg. 🙂
Nei, går ikke så bra med tanna som er borte, skal til tannlegen igjen i morgen, det vil ikke gi seg å verke 🙂 natheless: