Jeg er  blitt mye friskere enn jeg var.

Jeg kan gjøre så mye mer.

Jeg har så mye å glede meg til fremover.

Det er vår.

Alt ligger til rette for at jeg skal ha det supert på alle vis.

Men hva skjer.

Jeg føler jeg står med føttene i en hengemyr.

Jeg subber avgårde så vidt det er.

Helst vil jeg sitte der fortsatt i godstolen min med candy crush og bøker .

Jeg har ikke tiltak til å komme i gang.

Jeg har rett og slett ikke lyst til noe.

 

Burde-listen er så lang.

For det aller første burde jeg kommet meg ut for å gå en tur, hver dag.

En stor kjeller med rot skal ryddes.

Ikke har jeg tekstet nye bilder på lang tid.

Jeg har et bildelager på pc som skulle vært ryddet.

Klær skal strykes eller sees igjennom og kastes.

Ute skulle mose vært fjernet og gammel maling fra rekkverk skrapes bort.

Det er tusenvis av ting å ta tak i.

Men hva gjør jeg, jo jeg sitter der.

 

Jeg skjønner litt hva som ligger bak.

For det første er jeg midt i overgangsalderen.

Den har nok litt av årsaken til at jeg er mentalt sliten.

En klump som siger inn og fyller magen og gjør meg nedstemt.

Man kan faktisk føle seg nedstemt om man er i godt humør også.

 

For det andre er dette med å kunne gjøre mer, noe som er nytt for kroppen.

Den er vant til å holde meg tilbake.

Den er vant til å passe på at jeg ikke gjør for mye.

Kroppen min er rett og slett redd.

Dessuten er de tingene jeg har å gjøre, ikke noe jeg gleder meg over.

Det er en utfordring å være hjemme hele dagen .

Jeg står ikke opp tidlig, for det er liksom ikke vits.

Jeg vet jeg skulle begynt å stå opp en time før.

Men om jeg stiller klokken på åtte, så slår jeg den av når den ringer.

Det er liksom ikke noe vits i å stå opp tidlig.

Jeg har jo hele dagen å fylle.

 

Jeg står og stamper eller skal jeg si sitter.

Jeg vet at det er ikke bra.

Alle forutsetninger er nå på plass for mer aktivitet.

Det er kun opp til meg selv.

På en eller annen måte må jeg tenke ut hvordan jeg skal få det til.

Jeg må lære kroppen å gjøre mer ut av dagen.

 

Jeg er svært opptatt av å lytte til kroppen.

 

Å fange opp signalene så man ikke presser seg mer enn kroppen ønsker.

Men faren er å blande stemmen fra kroppen og stemmen fra hjernen.

Hva er det hjernen lurer deg til og hva er virkelighet.

Ja, jeg vet at stemmen fra kroppen også er hjernen, det er bare en tenkemåte.

Nå vil kroppen ha mer aktivitet, men hjernen stanser den på grunn av innøvde mønstre.

Mønstre om å passe på og begrense.

Nye mønster må derfor øves inn.

 

Jeg starter med min vanlige regel.

Litt er mer enn ingenting.

Jeg skal rydde litt hver dag.

Jeg skal rydde bittelitt.

Om det så er bare 5 minutter.

Mestringsfølelsen vil øke .

Og så var det trimmen.

Jeg skal sette på alarm på telefonen.

Ihvertfall ett minutt på elipseapparatet hver dag.

Ett minutt så raskt du greier, gjør underverker .

Det øker energilageret i kroppen.

Mer skal jeg ikke ha på planen foreløbig.

 

Jeg kjenner meg selv.

Jeg vet at hvis det er for mye på planen, da blir det ikke gjort.

Jo, jeg skal litt til.

Jeg leser en bok som inspirerer meg.

Den skal jeg komme tilbake til for den bør alle lese, så jeg skal blogge om den.

Jeg skal oppsøke et menneske i håp om litt inspirasjon, få litt coaching.

Det er nemlig ikke sunt å bare være hjemme med egne tanker.

Andres innspill kan gjøre underverke.r

 

Jeg har ikke noe å klage over for tiden.

Jeg er kjempepriviligert som har en kropp som fungerer.

Derfor er det nå på tide på begynne å bruke den.

I dag