Jeg så filmen om julenissen
Den tredje i rekken
Der delte de ut magiske klemmer
Klemmer som smelter hjerter
Slike klemmer vil jeg dele ut og
Er du klar for å ta imot
Ofte lukker vi hjertet vårt
Det kan være fordi vi har mistet noen vi er glad i
Eller at noen har såret oss
Stukket usynlige kniver rett i hjertet vårt
Vi blir så redd for morgendagen
Vi prøver å gjøre oss usårbare
Tar på oss en rustning
Vi prøver å være tøffe
Aldri om vi vil føle sånn smerte igjen
Det er veldig forståelig at vi reagerer sånn
Vi tror det vil beskytte oss
Desverre gjør det ikke det
Ingenting kan beskytte oss mot selve livet
Det dumme er at når vi stenger hjertet, tør vi ikke å elske heller
Vi stenger ute kjærligheten også
Derfor er det viktig at vi sakte men sikkert åpner opp igjen
Vi må øve på å leve uten frykt igjen
Hvis ikke mister vi mye av alt det gode
Derfor vil jeg gjerne dele ut magiske klemmer
Lukk øynene
Se for deg hjertet ditt
Se om det er noen inni det
Hvis det er noen der du ikke vil ha der, så be dem gå
Av og til må vi be noen gå, også om vi er glade i dem
Dette fordi de trenger å lære å stå på egne bein
Vi kan ikke bære deres smerte
De må gå sin egen vei
Så holder vi hjertet vårt tett inntil brystet og varmer det
Lar det tine, sakte og forsiktig
I vårt eget tempo
Slik kan vi begynne å elske igjen
Slik kan vi begynne å leve livet vårt fullt ut
Åpen og fri
I dag
Så vakkert skrevet:) Tusen takk fineste du:)
birdbay: Takk <3
Klemmer en magisk klem fra under pleddet her 🙂
Jeg har nok “Stengt” litt, ja……..I alle fall når det gjelder kjærlighet mellom mann og kvinne….Jeg lar det være slik akkurat nå, men jeg ønsker meg flere mannlige VENNER igjen etter hvert – uten at Kjæreste – aspektet behøver å være inne i bildet! 🙂 Det er skummelt å beskytte seg så veldig….for da kan en stenge kjærligheten ute også …..som du sier.! 🙂
Fine ord ..og viktige saker det der :)) Tar i mot en klem jeg..også får du en tilbake også <3
Tusen takk, jeg tar gjerne imot en klem 🙂 annebe:
Første steget mitt ut i det åndelige var boken slipp kjærligheten inn av Anne Jones . Da forstod jeg hvor redd jeg hadde vært for morgendagen 🙂 karidansen:
<3 takk frodith:
Takk for boktips! 🙂
🙂 karidansen: