Nå skal jeg snart ut på en reise
I eget land
En følelsesladet reise, vil det nok bli
Jeg skal til min mors barndomsrike
Alta i Finnmark på søskenbarntreff
Min mor vokste opp på Skognes, en bitteliten gård
Ikke så langt fra Øksfjord
Man måtte ro til naboen
De livnærte seg på det gården kunne gi dem
I tillegg hadde de jo fisket
Bestefar jobbet også i veivesenet
Bestemor og bestefar fikk 12 barn
10 vokste opp
Min mor var yngst
Min mor hadde ingen gode minner fra sin oppvekst
Det var mange vonde opplevelser, som satte dype spor
Under krigen ble de evakuert
Noen av hennes søsken kom hit til Romsdalen
Etter krigen reiste derfor min mor hit, for her var det arbeid å få
Hun møtte min far og de fikk tre barn sammen
Jeg er yngst
Etterhvert ble alle hennes traumer, tunge å bære
Hun gjemte dem inni seg
Når man går sånn og gjemmer, forandres historien
Vi endrer og fortrenger, for å kunne klare hverdagen
Hun valgte derfor bort familien
Det var jo også store avstander
Hun ble enke 42 år gammel
Økonomien tillot ikke mange turer opp nord
Derfor har jeg hatt veldig liten kontakt med mine slektninger
Jeg møtte min bestemor to ganger, som 10 og 13 åring
Mange av søskenbarna mine har jeg aldri truffet
Vi er over 30 søskenbarn
Jeg er den yngste
Det blir spennende å se hvor mange som kommer
Det året jeg fylte 50 år, 2010, valgte jeg å dra nordover
Tiden var moden for å opprette kontakt
Det var en følelsesladet tur
Jeg ble mottatt med åpne armer og en stor hjertevarme
Jeg følte jeg hadde kommet hjem
Selv om vi nesten ikke hadde møttes , kjente jeg dem likevel
Jeg følte meg trygg sammen med dem
De gir meg den rette familietilhørigheten
Sånn så det ut når huset stod der. Det var ikke i 2014, bildet er bare lagt inn på pc da 🙂
Noen av dem har jeg truffelt flere ganger
Noen har jeg kun snakket med på facebook, men andre har jeg aldri snakket med
Facebook er en flott arena for å møtes
Det var der jeg først fikk opprettet kontakten
Når jeg var på Gran Canaria i vinter, møtte jeg enda to til av mine søskenbarn, som jeg aldri hadde møtt
Men mange har jeg igjen til gode å møte
Noen av dem har jeg nok truffet som barn, men jeg husker det ikke
Jeg gleder meg derfor veldig mye
Jeg kjenner jeg blir rørt ved tanken
Så rørt at jeg får en tåre i øyekroken
Dette er jo også en del av meg og min historie
Jeg håper inderlig vi også får komme til min mors hjemgård
Det er ikke noe gård der lenger, kun husmurer
Det er blitt bygd en liten hytte der
Man må ha båt for å komme seg dit
Det er heller ikke enkelt å komme seg i land der
Men jeg krysser fingrene og ber pent om at det ordner seg
Så nå kjenner jeg sommerfuglene i magen
Det nærmer seg
I dag
Tenk å bo der vintertid og kun komme dit med båt. Ungene gikk på internatskole, så de bodde på skolen.
Kos deg! Håper du får en fin dag!
Hadde satt stor pris på om du ville sjekke ut min blogg, og om du liker den legg gjerne igjen en kommentar<3
Så utrolig koselig! Tenk så spennende å legge sammen pusslespillet. Kanskje du har en kusine eller fetter som er lik deg. Pluttselig har du fått en ny bestevenn, en du kan snakke om alt og ingenting med. Nei så spennende. Lykke til
Biesen: Jeg har ingen søskenbarn som er så lik meg, men et av dem, har en datter som er lik meg:) Og det er mange biter som faller på plass i puslespillet ja, når man føler man kommer hjem på et vis, man finner mer fred med seg selv 🙂
Vilde: Takk for det. Jeg kan se innom deg jeg, og se om vi har noen felles interesser 🙂
Oj, så spennende. Plassen så jo helt idyllisk ut da. Sikker følelsesladet å dra dit ja. Å få komme til plassen din mor vokste opp på. Jeg har en far som kommer fra en øy i Vesterålen, veldig fint å besøke stedet han har vokst opp på, men så har vi gjort det mange ganger og da. Fint å møte familie og, blodsbånd. God tur, når du drar da 🙂
Min matgale verden: Tusen takk, ja jeg gleder meg. Det er ikke sikkert jeg kommer meg dit da, denne gangen men skal nordover neste sommer tror jeg og da har jeg flere dager. Jeg var så vidt på land der i 2010, veldig spesiell atmosfære og mens jeg var der, så jeg to ørner som svevde over meg 🙂 Treffet er i Alta og det er 1,5 time å kjøre, men vi vurderer å leie bil en dag og kjøre oss en tur.
Det er en reise i seg selv.. Det å få oppleve familie slik er jo utrolig opplevlese i seg selv.
Kjenner til søskenbarntreff. Skal egentlig oppover i August. Vet ikke om jeg orker. Helt andre grunner? Ikke alle jeg vil treffe liksom. Vi får se. Det er noen månder igjen.
Håper du får møte så mange som mulig, og at du får en flott opplevelse::)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja, det blir helt sikkert fantastisk 🙂
Vil tro det. En vakker del av landet vårt, og masse mennesker en har lyst til å treffe. En god kombinasjon::)
Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Ja,helt klart 🙂
Så spennende det blir 🙂 Fint i Alta også 🙂 Jeg bodde der i tre år 🙂 Og hyggelig om du får treffe mange igjen.
frodith: Ja, jeg vet, det har jeg lest hos deg 🙂 Ja, det blir hyggelig 🙂
Jeg håper du treffer mange slektninger, og at du får sett gården din mor vokste opp på. Det er som om små biter av fortiden vokser seg sammen og gir deg svaret på ting du kanskje har lurt på. Bedre å vite, enn å lure – tenker jeg. I enkelte sammenhenger i hvert fall. Kos deg masse! <3
margarites: Takk for det, det er ikke før neste helg, men jeg gleder meg veldig 🙂 Jeg har forsket på hennes fortid og det var lurt av meg for det gir mer forståelse for hvordan ting i livet mitt ble som det ble 🙂 Da kan man falle til ro og finne fred med ting 🙂
Det er noe helt spesielt med røttene våre. Selv om vi aldri har vært der, så har vi en indre følelse for plassen, og folkene som bor der, og som man er i familie med. Det er viktig å kjenne den tilhørigheten. Mange ukjente spørsmål som da kan få svar 🙂
Lykke til med reisen, og møtet med søskenbarna dine. Du har så mange. Jeg har 5 søskenbarn totalt jeg 😉 Så vi er en veldig liten familie 🙂
Men selv det er litt vanskelig å ta vare på.
Eva: Ja, det kan nesten være verre når en er få, for det er jo bestandig sånn med familie at noen er man mer ulik og ikke går så godt sammen med. Det er jo ofte konflikter i familier desverre. Og som du sier så er det noe med røttene våre, vi har en tilhørighet selv om vii kke har bodd der. Vi bærer på historien vår gjennom våre foreldre.
Dette blir godt for deg 🙂 Ønsker deg en aldeles uforglemmelig tur <3
Anne: Tusen takk <3