NÅR ER MAN EN ROSE

Når er man en rose

En riktig så vakker en

Når lar vi kronbladene våre brette seg utover

Når lar vi oss forvandle

Når er tiden da knoppen forvandles til en vakker blomst

En vakker vakker blomst

 

Når er det egentlig at det skjer

Ja for alle er vi knopper

Er vi ikke det

Vi er uferdige som mennesker

Vi lærer, vi utvikler oss, vi er på vei

Hvor er vi på vei

Hvor skal vi egentlig hen

 

Ja, si det

Det vet vi vel ikke

Vi setter ene foten foran den andre

Det er er det eneste vi kan gjøre

Ta en dag om gangen

Hva gjør vi så for å komme i blomst

Er vi bevisst den utviklingen

 

Har vi torner

Stygge spisse torner som roper hold avstand

Hold avstand eller så stikker jeg deg

Jeg stikker deg til blods

Pass deg nå, kom meg ikke for nære

Er det tornene som er fasaden vår

Rustningen vi tar på oss så vi ikke skal bli for såret

Kom meg ikke for nære

Jeg lukker hjertet mitt så du ikke får såre meg

 

 

Er det det vi gjør

Vi lukker hjertene våre

Som barn har vi vidåpne hjerter

Gleden lyser av oss

Vi er lekne og eventyrlystne

Så kommer livet oss midt i mot

Vi tar på oss rustningen, beskytter oss

Sakte men sikkert lukker vi hjertet vårt

Vi vil ikke ta  inn mer

Ikke mer sårhet, smerte, ondskap og svik

Vi vil ikke ta inn mer

Vi stenger døra til hjertet

Vi tar tornene på

Kom meg ikke for nære sier jeg

 

Ser vi ikke da at vi samtidig lukker kjærligheten ute

Vi forblir innestengt i en knopp

Med torner på

Rosen blomstrer hvis den får godt stell

Vann og næring og kronbladene bretter seg ut en for en

Hvem passer på at vi får godt stell

At hjertet vårt får den kjærligheten og omsorgen det søker

Åpne hjertet ditt kjære venn

La tornene falle

Jeg kommer deg i møte

I dag

 

8 kommentarer

Siste innlegg