http://lillasjel.blogg.no/1392043756_jeg_kommer_ut_av_heal.html

http://lillasjel.blogg.no/1393093606_lillasjel_har_journal.html

Etter at jeg stod frem med mine varme hender, har jeg fått mange spørsmål.

Det er så kjekt, for nå kan man snakke om disse tingene.

Det er ikke mange årene siden det å drive med healing var tabubelagt.

Det var noe rart, overnaturlig og få trodde på de.

Nå er situasjonen helt annerledes.

Veldig mange har prøvd healing, eller har lyst til å prøve.

Det er  kjempekjekt, for healing er helt naturlig, ikke noe skummelt i det hele tatt.

Jeg skal nå ta for meg en del spørsmål jeg får.

Har du noen selv, spør gjerne.

Det er for mange spørsmål til å ta i ett innlegg, så det kommer flere.

 

Hvordan oppdaget du at du har varme hender?

Jeg tror jo at dette er noe alle kan gjøre.

Man trenger bare å øve.

Jeg er egentlig skeptisk til veldig mye og trenger derfor å prøve ting selv, for å kunne tro på det.

For meg er det ikke logisk at noen sitter i himmelen og peker ut personer som skal kunne heale.

Enten har alle det eller ingen.

Det er sanser vi mennesker har, akkurat som smakssansen og hørselen og synet.

Noen har jo bedre smakssans enn andre også.

Som alle andre ting i verden, enten det er å gå på ski eller synge, er noen flinkere enn andre.

Jeg er ikke noe superflink, men jeg øver for å bli bedre.

Hos meg har evnene utviklet seg gradvis.

Mange sa at jeg hadde varme hender, men jeg trodde ikke at det var healing i dem.

Jeg har en episode som var veldig merkelig, men jeg tenkte ikke over det den gang.

 

 

Jeg hadde en gammel tante som lå på sykehjemmet.

En dag ringte de og ba meg komme.

Hun hadde sovet middag og de fikk henne ikke våken igjen.

De hadde snakket med legen og de sa at hun kom til å dø nå.

De kom ikke til å sende henne på sykehus for det ville ikke nytte.

De spurte om jeg var redd for å sitte hos henne alene.

De forklarte meg om dødstegn, hva man skulle se etter.

Jeg var ikke redd og sa at det var ok for meg å sitte hos henne alene.

Andre slektninger var også på vei, så det ville ikke bli lenge uansett.

De visste ikke hvor lang tid det kunne ta før hun døde.

Jeg satte meg ved sengen hennes og tok hennes høyre hånd i min.

Det gikk kanskje to minutter og så rørte den venstre hånden seg.

Jeg skvatt og tenkte at nå dør hun, men så rørte hun høyre hånden også.

Jeg kastet meg i snora ringte på hjelp.

Når de kom inn, våknet hun opp igjen.

De var så forundret på sykehjemmet, for dette hadde de aldri opplevd.

Legen hadde heller ikke opplevd dette før.

Det var helt merkelig.

Når de andre slektningene kom, lå tante i senga si våken.

Vi spurte om hun ville ha noe å drikke og hun sa at en kald pils hadde vært godt.

Alle lo jo.

Jeg ante jo ikke den gangen noe om healing.

Det ble derfor ikke snakket om.

Sånn som jeg ser det nå i etterkant, løste sikkert energiene opp en liten blodpropp eller ett eller annet.

Hun levde mange år etter dette.

 

Det var først mange år etter dette, at jeg ble kjent med energiene.

Jeg har jo selv slitt og er heller ikke frisk fra lavt stoffskfite.

Jeg gikk til en healer selv i mange år.

Jeg lærte da mye om healing, hvordan det fungerer i praksis.

Hun lovte pasientene sine bedring og at de skulle bli frisk.

Det er derfor det aller viktigste for meg, ikke love noe som helst.

Jeg møtte der mennesker som var oppgitt av legene og ble likevel frisk.

Jeg møtte mennesker som døde av sykdom, selv om de fikk healing.

Det er ikke bestandig det virker.

Det jeg imidlertid så på de fleste, også meg selv, er at selv om man har en sykdom og ikke blir frisk, så får man lindring.

Feber kan gå ned, kroppsverk bli borte, psyken bedrer seg, osv

Jeg prøvde å slutte med stoffskiftemedisiner for å se om sykdommen har brent ut.

Jeg har fått masse healing i den tiden. 

Jeg tror at hadde det ikke vært for healingen, hadde jeg ikke vært på beina

Jeg har klart å fungere ganske bra, selv med et stoffskfite som ville sendt andre til sengs.

All den healingen jeg selv har fått ,har hjulpet meg til å åpne opp selv for energiene.

Jeg tror heller ikke på tilfeldigheter lenger.

Jeg tror at jeg er blitt ledet ut i alt dette, for å bruke det til noe.

Jeg har gått hjemme nå i 2,5 år.

På den tiden har healingenergiene blitt veldig mye sterkere.

Jeg har også tatt i bruk ordene, noe som har vært viktig for meg.

På den måten når jeg ut til mange mennesker, som jeg ellers ikke ville ha møtt.

Det har gitt meg mye glede

 

 

Healing er bare formidling av energier.

Energiene går i bølger på akkurat samme måte som lyd og lys.

Vi kan heller ikke ta på lydbølgene eller lysbølgene.

Lyd og lys kan og heale.

Behandling med biophotonapparat er lys.

Toning og bruk av messingboller er lydbølger og kan gi god healing.

Lyden skaper bølger i energiene og kan løse opp blokkeringer i kroppen.

Som jeg har sagt før, så er jeg en skeptiker.

Jeg kaster meg ikke over alt og tror på det.

Jeg er åpen for om det kan være tilfelle og så prøver jeg selv.

Kjennes det ikke riktig ut for meg, da lar jeg det være.

Hvis noe er ment til å være, og er viktig, da kommer det tilbake gang på gang.

 

Jeg ble etterhvert mer og mer interessert i å finne ut hva dette dreide seg om.

Det var spennende å kjenne på disse rare energiene.

Jeg begynte å meditere og fant ut at også det gir meg den sammen tunge fornemmelsen i kroppen.

Jeg ble avslappet.

Jeg har et aktiv hode, med mange tanker, og meditasjon roet meg ned.

Jeg deltok på en samling i Horningdal en sommer for 4 år siden.

Jeg satt der ved bålet sammen med en gruppe medmennesker og alt ble med ett så klart for meg.

Jeg kunne ikke lenger ignorere dette.

Jeg måtte forske mer.

Da startet utprøvingen.

Jeg kastet meg mer eller mindre over venner og bekjente og også ukjente, for å prøve.

Til tider kan jeg nok være ganske slitsom der jeg så gjerne vil legge hendene på folk.

Det er ikke alle som liker å bli tatt på.

Av og til kan jeg merke at noe har skjedd.

Jeg kan ikke forklare det med ord, jeg bare kjenner det på kroppen.

Energiene blir sterkere, healingen skjer raskere, jeg får opp mer hva som ligger bak, osv

Da har jeg hatt en åpning som gjør at energiene er blitt sterkere.

De kommer ofte etter store opplevelser, som kurs eller samlinger, men også etter ferier.

Jeg har reist mye i Middelhavet, og har hatt mange åpninger der, mye sterk energi som har gjort godt.

Det skal jeg skrive mer om en annen gang.

Som vanlig skriver jeg for mye, det er for mange ord som kommer og vil ut.

Jeg greier liksom ikke å begrense meg.

Som vanlig

I dag