En av de første opplevelsene jeg hadde i min spirituelle utvikling var å åpne hjertet mitt.

Jeg leste boken Slipp kjærligheten inn av Anne Jones.

Det ble en ahaopplevelse for meg, for jeg oppdaget at jeg hadde lukket hjertet mitt.

En av de aller første mekanismene kroppen gjør hvis den blir såret, det er å lukke hjertet.

Vi tror at hvis vi lukker hjertet vårt , ja da kan ingen såre oss.

Dette stemmer ikke, men det kan da vel ikke vi vite stakkars sjeler.

Vi gjør jo så godt vi kan.

Det som skjer er at jo mer vi blir såret , jo mer stenger vi.

Skallet blir tykkere og tykkere, vi tror vi blir uovervinnelig.

Vi blir ikke uovervinnelige, vi blir syke.

Når vi stenger hjertet vårt, stenger vi ikke bare for sårheten.

Vi stenger for kjærligheten.

Vi stenger for gleden.

Vi stenger for tryggheten.

Vi stenger for troen på det gode.

Vi stenger ute det beste i livet.

Uten at vi er klar over det.

Første steg er derfor å begynne å hakke hull på det skallet som er rundt hjertet vårt.

Som en liten fugleunge kakker vi forsiktig i skallet for vi vet hvor vi skal.

Intuitivt søker vi friheten, vi vil bli satt fri.

Wow, det kan være sårt og smertefullt de første kakkene der  skallet begynner å slå sprekker.

Heldigvis styrer vi det selv.

Hvis vi synes det blir tøft, da kan vi trekke oss tilbake og si, hei nå vil jeg ha fred en stund.

Men når vi først har fått smaken på det, ja da søker vi tilbake igjen.

Vi har fått en liten smakebit av kjærligheten inni oss.

Vi lengter etter den.

Veien til et godt liv går gjennom hjertet.

Vi skjønner at friheten venter oss og den er forlokkende.

Den roper på oss.

Frihet er  når vi kan slå dørene på vidt gap og si, her er jeg.

Sånn er jeg.

Ser dere meg.

Jeg viser dere hvem jeg er inni meg.

Jeg er glad jeg er meg.

Jeg vil ikke være noen annen.

Sånn er det jeg er skapt.

Jeg har fått vinger, jeg vil fly ut i verden.

Fly med et åpent sinn og et åpent hjerte.

Jeg vil ta imot at det gode som venter meg i livet nå når jeg endelig tør.

Når vi har åpnet den døren, da åpner vi døren til verden.

Vi åpner hjertet vårt og tar imot de andre sjelene som og  åpner sine hjertedører.

Det er da vi kjenner at vi er egentlig ett.

Det er da vi tiltrekker oss andre hjerter.

Vi suger dem til oss som magneter.

Kjærlighet til sine medmennesker heter det.

Det er da vi får de vakre sjelemøtene

Som en dråpe i havet er vi jo ett.

Hvis vi bare tillater det.

I dag