Et Kinderegg er vel tre ting op en gang.

Slik er det her også.

En er utsikten som alt er pakket inn i.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vakker innpakning.

Fuglene nyter.

Jeg elsker når det er stor flo.

Kunne egentlig tenkt meg flo hele dagen.

Ikke noe å si på innpakningen av min dag.

Og inni dagen min er det jo bøker.

Denne kom i postkassa i dag.

Jeg leser fire totalt forskjellige bøker.

Jeg strever med denne for mye forstår jeg ikke.

Fra omslaget:Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne heim, uansett hvor herpa heimen måtte være. Det er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheta om bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva, urfrosken Čuoppomáddu og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være ærlig, egentlig av flekken i etterforskninga? For hvordan avdekker man sannheta i ei bygd hvor sannheta for lengst er fortrengt og fortiet?

Denne er en sterk historie men veldig rå og intenst, der små porsjoner i gangen er fint.

Fra omslaget: En hverdag i Oslo rundt år 2000: Å vaske seg i vann fra en bøtte om vinteren. Å stjele strøm fra naboen med en skjøteledning tredd gjennom et hull i ytterveggen. Å ruse seg sammen med foreldrene sine. Bli fratatt barndomshjemmet, trave gatelangs i kulda, alltid skitten, konstant på jakt etter et sted å sove.

Gater jeg har levd er en fortelling om skammen ved å mangle det grunnleggende og samtidig holde sammen i beinhard familielojalitet. Nikolai Torgersen reflekterer klokt om arvelig fattigdom, utenforskap og sykdom i et språk som er like energisk og springende som det er velformulert. Det handler om hvordan det faktisk er å lære seg å svømme på egenhånd, og om en skapertrang som gjør det mulig å bryte ut av et helvete.

Så begynte jeg i dag også på Heidruns gate som er en historie om en familie. Jeg har akkurat begynt men her fortelles familens historie, både små og større hendelser.
Jeg har akkurat begynt så vet ikke enda, men den er lettlest.

På senga koser jeg meg med denne.

Fra omslaget:
De har levd lenge nok til å kjenne igjen en svindler. Eller?

Når nådeløse svindlere begynner å tømme Oslos veldedighetsorganisasjoner for penger, kan ikke den pensjonerte politimannen Edgar sitte stille. Gamle kolleger står overfor en sak ingen tør å røre, men Edgar nekter å se på mens byens fattigste frarøves det lille de har.

Med eldresenteret som hovedkvarter samler Edgar sitt usannsynlige lag: Barnebarnet Elliot, en løgndetektor i rullestol; den mystiske og skarpe hackeren Rikke; Berit, en paranoid hypokonder med et øye for konspirasjoner; Alma, Norges første FBI-profiler og Per, den konstant sure allmennlegen som hater alle.

Teamet kaster seg inn i en mørk verden av organisert kriminalitet og farlige konspirasjoner. De innser raskt at fienden er mye farligere enn de trodde. Men med rettferdighet som drivkraft, og et glimt i øyet, er Edgar og teamet fast bestemt på å stoppe svindlerne, selv om det betyr å ofre alt.

I Offervilje møter kriminaliteten sitt verste mareritt: En geriatrisk gjeng som nekter å gi seg før rettferdigheten seirer, eller de sjekker ut for godt.

Og det tredje er jo mat.

Og slik går dagene i tillegg til bestillinger og besøk.

I går marinerte jeg kylling. Tikka masala.

Jeg må bruke oppskrift når jeg lager indisk for jeg er ikke familiær med krydderne.

https://www.matprat.no/oppskrifter/kos/kylling-tikka-masala/

Jeg hadde 1,5 kg kyllingfilet så det tok litt tid.

Sikkert nok til minst 6 personer.

Raita og salsa lagde jeg i går og det var bra, for det er trening for meg å stå på kjøkkenet.

Nanbrød har jeg aldri fått skikkelig til så nå kjøpte vi ferdig men de var ikke bedre så vi får prøve på igjen.

Det var innmari godt. Skikkelig namnam.

Nå erjeg ferdig med kinderegget mitt.

Det er fridag i morgen, kanskje skeier vi ut med en aperol til MasterChef.

Og jeg fant en for oss ny svensk serie, Veronika.

Vi finner frem godis og potetgull og tar det som en fredag.

I dag