Periode 1, del 1, har startet.

Det betyr at gubben er i gang med sin siste 12 dagers periode.

Disse 5 siste periodene har gått rasende fort.

Jeg er i gang med diettrunde 8.

Litt slapp er jeg, ikke helt i slag, men jeg prøver likevel.

Jeg har healingbestillinger men utenom det, skal jeg ta livet med knusende ro.

Noe jeg er ganske god til.

Faktisk enda flinkere enn før for nå har jeg også lagt vekk tankene på alt jeg burde gjort.

Jeg passer på at kroppen er avspent.

Flink pike.

 

Håper bare at vekta vil ned.

Forrige periode gikk jeg ikke ned noe.

Tilsammen har jeg gått ned 5 kg.

Så får vi se når vinteren er over hva jeg gjør da.

Kanskje er kg-ene på plass igjen.

Nå skal ihvertfall kroppen få fred lenge.

Det er advart mot å ha disse fasteperiodene for ofte.

Egentlig gjør jeg det ikke for vekta, men for insulinresistens og blodsukker, men det er jo gøy når vektnedgang er en sideeffekt.

Jeg skal ta nye prøver neste uke, legetime før jul.

Det blir spennende.

 

 

 

Jeg kuttet ut fastetapas til kvelds.

Flytter agurken og litt av gulroten til de andre måltidene.

Jeg blir nemlig veldig matlei og det er ikke alt jeg orker å spise.

Det byr meg imot og da blir det vanskeligere å gjennomføre.

 

 

Det som står på dagens meny er veid opp.

Så mye bedre å ta alt fra morgenen, istedenfor å dille med det hele dagen.

Mye mindre stress,

 

 

Frokost 14.30, bananpannekaker.

De er faktisk ganske gode.

 

 

Jeg skal begynne å planlegge januarstabel.

Det blir nok fullt i koffertene.

Fint arbeid nå når jeg skal sitte i ro.

Egentlig best å gjøre det ved pc-en på loftet, går dobbelt så raskt, men i dag orker jeg ikke opp dit.

Det får bli en annen dag.

Jeg bruker iPaden og sitter her i godstolen.

Besøk får jeg også i dag så sitter i ro til da.

 

Disse to skal få omtale.

Kun en julebok igjen.

Den kom i postkassa i dag.

 

Og de som ikke har hatt katt, vet ikke hvor travelt det kan være.

Hun her er fornærmet, fordi det ikke er fyrt i ovnen.

Hun står i døråpningen her og mjauer, jeg reiser meg og hun går på stua og setter seg ved ovnen.

Igjen og igjen.

Jeg må jo reise meg og bli med henne, for det kan jo være hun vil ut.

Jeg bar henne til balkongdøra, satte henne ned og åpnet døra.

Hun snudde og gikk inn igjen.

Ut skulle hun definitivt ikke.

 

Slik ser denne mandagen ut.

Vi teller ned og har det bra.

I dag