Jeg hadde livesending på Lillasjel igjen.
Poplet og pratet som jeg bruker.
Om ikke noen andre ble rørt, så ble jeg det selv flere ganger.
Merkelige greier egentlig.
Det handlet om å være glad i seg selv.
Jeg tror nemlig vi overfører alt vi har lært til neste generasjon.
Du skal ikke stikke nesen din for mye frem.
Vær mest mulig usynlig.
Hva vil de på bygda si?
Hvem tror du at du er?
Jeg møter så mange som sliter med gammelt vrøvl vi har arvet fra våre forfedre.
Og hva gjør vi, jo overfører det videre til neste generasjon.
Og hva skjer?
Jo de sliter enda mer psykisk.
I tillegg har de reklamens makt og medias påvirkning og sosiale media, som de bruker til å mobbe og stenge ute.
Hva er resultatet?
Vi selger antidepressiva som aldri før, til barn og ungdom.
Jeg spør da, Hva vil de overføre til sine barn?
Vi føler oss hjelpesløse, gjør vi ikke?
Så hva kan vi gjøre?
Jo vi kan jobbe med oss selv.
Om det vil hjelpe, det vet jeg ikke.
Men det vi føler inni oss, det sender vi ut via våre energier.
De som vi omgir oss med, suger det til seg og forsterker det.
Så får vi det i retur.
En evig sirkel der vi bryter hverandre ned?
Er det slik det er?
Jeg vet ikke, men jeg tror det kan være en del av det.
Så hva gjør vi?
Jo vi jobber med å være snillere med oss selv.
Ikke sende ut alle disse tankene om hvor udugelige vi er.
Neste gang du tenker en slik nedbrytende tanke, lag deg et bilde.
Se den tanken fly ut i verden som en pil og treffe et ungt, sårbart menneske, som suger den til seg og tror det er dem selv.
Tenk på alle de nedbrytende, usunne tankene vi sender ut.
Tenk et klasserom, en arbeidsplass, på bussen eller i et selskap.
Tenk at hver tanke er energi.
Hver tanke er en pil som treffer de som er åpne for energier.
Særlig barn og ungdom er mye mer åpne i dag, en de var når jeg var ung.
Den lille øvelsen jeg hadde i livesendingen, traff meg selv som en pil i hjertet.
Tårene rant.
Lukk øynene.
Se at du står foran et speil.
Hvem ser du i det speilet.
Jo du ser deg selv.
Si høyt: Jeg er glad i deg, …..navnet ditt.
Gjenta det, gjerne både en og to ganger.
Jeg er glad i deg, Mariann, sa jeg og kjente hvordan det grep meg i hjertet.
Du er bra nok akkurat som den du er.
Start der, gjenta ofte.
Slik starter vi en dugnad for å endre disse nedbrytende energiene.
I dag
ps. Det rare er at når andre sier det til deg, da lytter du ikke. Når du sier det til deg selv, da føles det helt annerledes.
Livesendingen finner du her:
