Jeg blogger hver dag og noen ganger kan det være vanskelig å vite hva jeg skal blogge om.
Jeg prøver likevel å innbille meg at det ikke er noen utfordring.
Er det meningen at det skal ut noen ord, ja da kommer de.
At det blir like bra bestandig, selvfølgelig ikke, men ord blir det.
Disse bildene ble lagt ut i en gruppe jeg er medlem i.
De talte til meg øyeblikkelig.
Vedkommende syntes det var trist at skogen ble herjet med og kuttet ned.
Der det før var frodig vegetasjon, er det nå traktorspor og gjørme.
Og ja, det er jo trist at det ser slik ut når man syntes det var vakkert der.
Men likevel slår det meg øyeblikkelig at det er slik livet vårt er.
Noen ganger rakner det for oss.
Livet vårt blir rasert, føles som tråkket over av store maskiner.
Vi ligger der og kaver og vet ikke å komme oss gjennom dagene.
Det kan være sykdom, sorg, tap, depresjon, ja hva som helst.
Vi føler oss som en skogbunn som er skikkelig herjet.,
Og vi klarer ikke å se hvordan vi skal makte å reise oss.
Når vi så går litt lenger inn i skogen, så ser vi plutselig et troll.
Det viser seg et stort troll midt inni i fjellet.
Ja, for all del, fornuften sier jo at det er ikke noe trolll.
Men det spiller ingen rolle hva vi ser eller ikke ser.
Poenget er at det dukker opp noe nytt.
Vi ser plutselig noe vi ikke hadde lagt merke til før skogen ble rasert.
Ting åpenbarer seg for oss på en ny måte.
Ja, vi føler oss mørbanket, tråkket på, maktesløs, hjelpesløs, men samtidig må vi huske at det ikke kommer til å se sånn ut bestandig.
Ja, det som er borte, det er borte.
Vi må tillate oss å føle på savn og sorg og smerte.
Vi kan ikke undergrave våre følelser, ikke gjemme dem bort, men inni oss må vi gjemme på lyset.
Vi må ikke glemme at når lyset får slippe til, ja da vil det gro på nytt
Det vil aldri se likedan ut, så langt derifra.
Det vi har mistet får vi ikke igjen.
Men det betyr ikke at det vil være gjørme der bestandig.
Det vil komme til nye vekster, det vil gro til igjen, annerledes ja men samtidig vakkert.
Så midt i sorgen eller smerten din, vit at uansett hvor mørkt det ser ut, vil verden gå videre.
Etter en tid, vil man igjen se det vakre rundt seg.
Annerledes ja, et savn ja, men likevel et liv det er verd å leve.
Nye vakre øyeblikk å ta med seg i hjertet.
Husk også at hele tiden påvirker du de du har rundt deg, slik jeg ble inspirert av bildene i dag.
I dag
psTakk til Lena Charlott Andersen Gustavsen for lånet av bildene
Så fint dette var. Litt undrende, litt trist og så et lys der framme. Jeg skrev om noe av det samme i går, for da var dagen sånn “krabbe rundt i gjørma”: Men heldigvis så jeg at det var bedre tider i vente. Ønsker deg en vakker kveld og dager mot lysere tider! 🙂 Klem 🙂
Jeg føler så veldig for å si noe om skogbruk og avvirkning. For det er det som har skjedd i denne skogen. Planlagt avvirkning av trær, og det brukes maskineri som setter spor, dessverre. Men entreprenøren er pliktig til å rydde opp og ordne etter seg i skogen, etter avvirkning. Og skogeier er pliktig til å plante ny skog det det er avviket. Ja, det ser voldsomt ut for oss som ser en skog nylig avvirket. Men det er slik med oss også. Nylig herjet og sår står vi det, kanskje ribbet til skinnet. Men med godt stell og nye frø så vokser vi til igjen 💖 Det gror nytt, når lyset når inn til det innerste.