Greier du å ta livet med ro i denne tiden når alle er opptatt av jul.

Jeg prøver men det er slett ikke enkelt.

Det er nemlig ganske kaotisk rundt meg.

Vi kom hjem fra ferie lørdag.

Om natten gikk slimhinnene mine helt bananas.

Overgangen fra 30 varmegrader og 11 netter aircontition, en dag på flyplass, ni timer fly, 6 timer bil og minusgrader, 6 timers tidsforskjell, vel vel.

Med dårlig stoffskifte i tillegg, måtte det vel gå sånn.

Mandag dro vi til Halden, opp igjen tirsdag, nye 14 timer i bil.

Men forkjølelse er en bagatell og det går over.

Utfordringen er å sitte i ro når alle snakker om jul.

Ja det virker som om de fleste også har begynt på julen, mens jeg bare har kommet til den 12. Desember.

Lørdag skal vi ha julebord her, da blir vi 10 til bords.

Akkurat nå er det ganske så mye rot her og hauger med skitne klær.

Jeg tok meg en liten ryddeøkt når jeg stod opp, men så var det stopp.

 

Nå skal jeg sitte i ro resten av dagen, stort sett i hvertfall.

Jeg forstår vel egentlig ikke hvorfor julen skal være så viktig.

Hvorfor skal man bake mange sorter kaker og vaske i skuffer og skap.

Hvorfor pynter vi hele huset med julestasj.

Tradisjon sier du kanskje.

Ja det er tradisjon, men for meg er den oppbrukt blitt.

Jeg har ikke behov for det lenger.

Jeg vet jeg var så sint på min mor, som ikke ville ha julepynt lenger.

Akkurat som hun sa, forstår jeg det nå når jeg er eldre.

 

Og julen skiller veldig mellom fattig og rik.

Ikke enkelt i dag med all fråtsingen, hvis du har lite å rutte med.

Jeg spør meg om det er dette som er julens budskap.

Julepyntet hus fra tidlig i november.

Det er litt sånn julehysteri og julen er egentlig flyttet en måned.

Når den først kommer, ja da er den for de fleste over, merkelige greier.

Jeg håper å få lagd syltaflesk og flatbrød og brente mandler, kanskje i løpet av neste uke.

Og blir det ikke, ja da tror jeg det blir jul likevel.

I dag skal jeg ihvertfall ta livet med ro.

Det har kroppen bestemt og jeg skal høre etter.

I dag