Det er bare å innrømme.

Jeg er et håpløst tilfelle.

Jeg blir stresset av ingenting

 

Jeg kan dra til London alene, tøffere enn toget, selv om jeg selvsagt stresser da også.

Men jeg er ikke redd.

Egentlig er jeg ikke redd for noe annet enn at noe skal skje de jeg er glad i.

Likevel stresser jeg.

Og ikke har jeg det travelt heller, så langt derifra.

Jeg har svært lite å gjøre og noen vil vel si det er derfor jeg stresser.

Jeg tror ikke det, for det kan variere veldig.

 

Akkurat nå er jeg stresset fordi jeg skal ha gjester i kveld.

Hyggelige gjester som tar det som det er.

Det er ikke deres skyld.

Jeg stresser også med at jeg skal ha julebord her…… i midten av desember.

Og alt jeg skal ha på plass før vi drar bort i vinter.

Og diett som må gjennomføres igjen.

 

Men i det jeg skriver, “vet” jeg egentlig hvorfor.

Jeg er redd.

Redd for å bli for sliten.

Det er så mye gammelt stress kroppen lagrer på.

Som psykomotorisk sa, at når du er i bedre  form, ruller slipesteinen fort.

Du holder et høyere tempo.

Den steinen stopper ikke momentant, den vil rulle på en stund etter at du roer ned.

Og det er mye gammel frykt der.

Hjernen lagrer på minnene om når jeg var helt utmattet.

Kroppen vet hvor fælt det er å skulle gjøre ting når den ikke har et snev av krefter.

Selvfølgelig er ikke det bare å knipse bort.

 

Tid, min kjære, sier stemmen inni meg.

Ikke vær irritert på deg selv, det gjør det bare verre.

Anerkjenn hvordan du har det inni deg.

Godta at sånn er det nå.

Du stresser nemlig enda mer kroppen med å være frustrert.

 

Du vet at du har ikke mye å gjøre i dag.

Det står bare reker på menyen og kanskje en eplekake.

Roboten vasker gulvet ditt.

Gubben kommer forhåpentlig vis hjem et par timer før.

Du vet at stresset er verst om morgenen, så la det nå slippe taket.

 

 

Les bøkene dine.

Ja, har tre nesten lest ut, så det vil jeg.

En bokomtale skulle vært skrevet.

Rolige aktiviteter.

Senk skuldrene, fokuser på at kroppen din er avslappet.

Nyt dagen din.

Vær snill med deg selv.

Du gjør så godt du kan.

I dag