Ofte føler vi at vi står og stamper

Vi kommer liksom ingen sted

Vi føler at vi jobber og jobber, finner løsninger, forbedrer oss og pang så smeller det og vi er tilbake på samme sted.

Det er innmari frustrerende.

Vi føler alle klarer alt mye bedre enn oss.

Hvis det kan være noen trøst, så gjør de neppe det.

Du hører nok at de forteller om det de mestrer, når det går bra.

De er ikke så oppglødd over det de ikke får til, så det hører du mindre om.

Jeg tror nok de fleste av oss slett ikke får til alt vi skulle ønske.

En av de tingene som gjør det vanskelig, er de ubevisste, innlærte reaksjons og tankemønstrene.

 

Vi har som en robot inni oss som handler og tenker slik den har lært seg, uten at vi vet om at den er der.

Det er ikke enkelt å vite forskjellen bestandig på det bevisste og det ubevisste.

 

De bevisste tankene, er de vi selv hører i hodet.

De vi produserer og vet er der.

Hvis du ønsker å slutte å røyke, ja da tenker du at nå skal du slutte.

Du forer på med positive tanker som skal hjelpe deg.

Dette greier jeg.

Jeg vil bli røykfri for det er bra for meg.

Eller du vil begynne å trene.

Du lager deg rutiner du skal følge.

Du tenker at med positiv tenking skal dette gå supert.

Eller med frykt.

Jeg har tillit til at dette går bra.

Vi jobber med affirmasjoner og positivitet.

 

 

Så oppdager vi at på tross av alle våre gode tanker og ressurser vi setter inn, så sparkes det bein under oss.

Da er det ofte underbevissthetsroboten som jobber.

Den er usynlig.

Den jobber ut fra tidligere erfaring og tankegang.

Vi handler uten å vite om det.

 

Jeg kan ta et eksempel.

Jeg brukte å møte kritikk for ting jeg sa og gjorde.

Jeg ble veldig lei meg, for jeg ville bare være snill og god.

Etterhvert, mest sannsynlig helt fra jeg var barn, dannet jeg derfor “ubevisst” et signal.

Jeg sendte ut en frykt for å bli kritisert.

“Bevisst” tenkte jeg ikke på det.

“Bevisst”, var jeg aldri redd for det.

Men “ubevisst”, sendte roboten min ut denne frykten.

Og vi vet at det vi sender ut, det får vi i retur.

Det er som om vi sender ut bestilling, uten at vi vet om det.

Vi klør oss i hodet og forstår ikke hvorfor det kommer.

Vi har jo ikke tenkt de tankene.

Nei, ikke “bevisst”, men roboten din handler “ubevisst .

 

Så føler du at døren smeller igjen foran deg gang på gang, at det er som om du biter deg selv i halen, da kan det godt være det ubevisste jobber mot deg.

Det finnes mange teknikker for å hjelpe en til å endre slike mønstre.

Ofte kan det være nok at man analyserer litt så man oppdager de.

Da kan man be hjernen om å få se når det startet og så vil man plutselig huske eller bli gitt oppmerksom på situasjoner, der dette forekom.

Jeg har ingen fagkompetanse i emnet men får ofte opp slike mønstre under healing.

Det er mange som har gode verktøy, Kognitiv terapi, tankefeltterapi, hypnose, osv

Så neste gang du føler du igjen møter samme utfordring, kan det være noe der i underbevisstheten din, som vil opp og frem og bearbeides.

Lykke til

Husk å være snill med deg selv.

I dag

 

Reaksjonen, Det bevisste og det ubevisste

Det hevdes at alle tanke- og sanseopplevelser blir lagret i det ubevisste. Dette enorme ”datalageret” former store deler av den miljøpåvirkede personligheten   din. Når vi reagerer som vi gjør i en gitt situasjon, er det fordi vi har ubevisste minner som vekkes av nettopp denne situasjonen. Det ubevisste er ikke logisk og resonnerende.