Er du klar over hvor mye du styrer med tankene dine?

Det er faktisk ganske så nifst.

Det er helt avgjørende i forhold til hvordan vi ser på verden.

Det er ikke alt vi kan gjøre noe med.

Men det er mye vi kan gjøre med egen hverdag.

 

Irritasjon foreksempel.

Jeg må bare innrømme at jeg lett kan bli irritert og oppgitt.

Greit nok det hvis det er noe man kan ordne opp i, men jeg kan sitte her hjemme og irritere meg over det andre sier og gjør.

Det er jo helt bortinatta dumt når jeg tenker over det,

Det eneste jeg oppnår er å forsure min egen dag.

Dette vet jeg og likevel gjør jeg det.

 

Etter at reisene mine forsvant ut i luften, mistet jeg mye inspirasjon til bloggen.

Jeg tenker hva i all verden skal jeg skrive om.

Jeg sitter jo bare her, dag ut og dag inn.

Jeg har ikke all verdens spennende å berette liksom.

Jeg har flere ganger fundert på om jeg skulle slutte å skrive.

Hvorfor fortsette med noe som egentlig er bare arbeid.

Ja for det er ikke penger å tjene for oss småbloggere.

Ingen feite reklamekontrakter her, utenom at jeg får en del leseeksemplarer.

 

Hvor raskt tror dere jeg kunne avsluttet skrivingen hvis jeg lot tankene fortsette å spinne.

Det hadde vært gjort på et øyeblikk.

Jeg har tenkt tanken at jeg er vel ikke nødt til å skrive hver dag.

Men hva skjer hvis noe blir sjeldnere?

Jo da blir det enda vanskeligere.

En gang i blant, vil ikke duge.

Da ville jeg også fått enda færre lesere og enda mindre motivasjon.

De tankene er så skumle.

 

Hvis du bor sammen med noen, kan tankene dine gjøre forskjellen mellom fortsatt samboerskap eller flytte fra hverandre.

Hvis et forhold egentlig er bra, ikke vold, utroskap, osv, og du har det egentlig bra, da kan du likevel ødelegge det ved hjelp av tankene dine.

Det er så himla lett å finne de tingene en er misfornøyd med og gjøre de større.

Og det er så himla lett å gjøre det med de tingene som man er misfornøyd med, istedetfor det man liker.

Og det er skrekkelig skummelt hvor fort det vokser.

Gubben og jeg har vært sammen i 42 år.

Tror dere vi ville vært det, hvis de negative tankene fikk lov til å vokse.

Hvis vi fremhevet alle de tingene vi var misfornøyd med.

Jeg prøvde noen år å få han til å endre seg slik jeg ville ha han.

Ja er ikke det rart.

Man velger en person man vil være sammen med og plutselig skal denne endres?

Heldigvis forstod jeg at slik kunne det ikke være.

Han måtte få lov å være seg selv og jeg måtte fokusere på meg selv, for man kan ikke endre andre, kun egne reaksjonsmønstre.

 

Griper du en negativ tanke og lar den få vokse, tar den med seg flere og på kort tid, kan det bli uutholdelig.

Hadde du heller gjort det med noe bra, ville du skapt dagen din god.

Det spiller ingen rolle for noen om jeg blogger eller ei, for jeg er ikke en viktig stemme der ute i den store verden.

Men det spiller en rolle for meg, for det  holder meg i aktivitet.

Jeg bruker hjernen, jeg leser bøker, jeg jobber med bilder, jeg skaper engasjement på Lillasjel.

Alt dette gjør meg godt i hverdagen.

Og alt det, kunne jeg forkastet ganske lett hvis jeg lot de negative tankene mine få vokse seg store.

Svisj, svosj, ville jeg psyket meg ned og bli borte.

Så ville jeg stått igjen der og ha mistet veldig mye glede.

Det krever mye å være engasjert hver dag, men likevel er det viktig.

Så velg tankene dine med omhu, ikke la bagateller få vokse seg store slik at du ender opp med å ta feil avgjørelse.

Fokuser heller på de gode.

Med det ønsker jeg deg en god dag.

I dag