I natt kom det enda mer snø.

 

Når jeg titter ut, ser jeg at  jeg har fått måket fin sti. Takknemlig.
I dag skal jeg ikke ut, men i morgen vet jeg det er bøker i postkassa igjen.

Både Tutta og jeg og sikkert naboen også, gleder oss til Gubben kommer hjem i morgen.

Da blir han hjemme hele uken.

Nå gleder jeg meg virkelig til neste vinter når han blir hjemmeværende han også.

Første vinteren blir vi ikke så mye på reisefot, før januar 24,, når vi skal til Australia og New Zealand.

Hvis helsen er bra, vil vi nok være i varmere strøk om vinteren.

Ikke si noe til Tutta om det, er dere snill.

Hun er en gammel dame nå, 15 år.

Heldigvis har hun en god venninne som koser og steller med henne, om vi er borte.

 

 

Ble litt sen frokost i dag.

Jeg hadde noen bestillinger jeg gjerne ville ha unna først.

Jeg lagde meg en enkel skive med laks på ene delen og svinestek med bacon under, på andre halve.

I det jeg løfter fatet for å gå og sette meg, begynner stemmen å mase.

Har du glemt grønnsakene?

Det er jo ikke noe grønt der.

Jeg gidder ikke nå, jeg er sulten.

Du må spise grønnsaker, du vet jo det. Du har ruccola, du bør ihvertfall ha på paprika.

Sukk . Jeg gidder ikke nå.

Det er ikke noe som heter at du ikke gidder det.

Sånn går nå dagene her.

Enda godt det ikke er en nedbrytende og negativ stemme.

 

 

Nå skal jeg til Kongo en tur. Kleptokratiet.

Det fine med å lese bøker er jo at man drar verden rundt.

Det ble ikke lest så mye som jeg trodde jeg skulle, i går, så nå må jeg.

Stabelen er høy og snart er jeg ikke alene lenger, da blir det mindre lesing.

Det føles bedre for både kropp og hjerne å lese fremfor tv.

 

 

Men jeg har en liten rosa kjole som jeg snart må strikke ferdig.

Skal gjøre det nå i helga.

Se på denne lille fine julekjolen jeg kjøpte tirsdag.

Gleder meg til alle mine er her julaften.

Takknemlig er jeg.

I dag