Jeg rydder.
Det innebærer mye tenking.
Tenker på alt som var før mot hvordan det er nå.
Hvordan det var å vokse opp før, i forhold til de som vokser opp nå.
Når man tror fisken kommer fra supermarkedet og middagen er klar til kun å varmes opp.
Når så mange ikke kan å lage mat selv.
Jeg er glad jeg har fått med meg det gamle.
Når vi var glad for å finne sånne små hefter med oppskrifter.
Når vi lagde hjemmelagd mat, fra bunnen av.
For en lærdom og erfaring å ta med seg.
Jeg er glad guttene vokste opp med å sitte foran TV-en i hver sin lille stol, stille som mus og se på Ingrid Espelid jukse litt.
Og husk persillen på toppen, en liten persille dusk, vet dere.
Når vi skrev oppskrifter på postkort så vi visste å finne dem.
Men vi skrev dem også opp på lapper vi fant i forbifarten og vi glemte å skrive hva det var oppskrift på.
Ikke alt trenger vi oppskrift på kanskje?
Tine sine hefter er bra.
Noe fanger interessen.
Pai med rødløkkompott og snøfrisk.
Det høres himmelsk godt ut. Det skal prøves.
Og couscous med grønnsaker.
Jeg har nemlig en pose couscous i skuffa som ikke er åpnet.
Her var det ikke stort å hente.
Husk i så fall å bruke brennevin av poteter.
Bulgur har jeg forsyne meg også.
Disse skal jeg teste, når jeg har fått basilikum i pottene mine igjen.
Jo da, jeg får inspirasjon.
Jeg har jo hatt planer om å lage så mye og det er mye i skuffene mine som har ventet år på å bli brukt.
Polenta har jeg også i skuffen min.
Så kanskje prøve? Men pultost? Nei, ikke det.
og husk å skjære pultosten med en stor kniv!
Kokebok oversatt fra tysk.
Velvel
Her var det også mye rart, men også mye jeg har lyst til å prøve.
Sjekk den epleterten med mandelfyll.
Jeg får vann i munnen.
Ostegratinert pasta høres godt ut.
Og sommersuppe med blomkål, gulrøtter, spinat og erter?
Eller jordskokksuppe med grønne erter?
Kjempekjekt med suppe variasjon.
Disse potetformene også, de så gode ut.
Åhhhh, bringebæris.
Spinatgrateng. Jeg elsker spinat.
Squashkaker. Mmmmmm
Ja slik holder jeg på.
Akkurat på samme måte som jeg gjorde i “gamle” dager.
Det er utrolig gøy å bla i oppskrifter.
Det er derfor jeg liker kokebøker.
Jeg blir mer inspirert av å bla i de, enn å sitte å søke på nettet.
Dessuten når jeg lager mat, og følger oppskrift, går ikke kokeboken i svart så snart det har gått et par minutter.
Man slipper å åpne skjermen igjen og igjen.
Dessuten “smaker” maten bedre fra papirbilder, synes jeg.
Men så blar man og blir inspirert og så går dagene.
Hva skjer?
Jo da glemmer man hva man skulle lage og så er det pån igjen.
Da må man igjen bla igjennom.
Og så blir man inspirert på nytt.
Kanskje ville det være lurt med et arkiv der vi kan se hvilke retter som fristet.
Går vi lenger bak i tid, da kunne man jo abonnere på en slik arkivboks. 😂😂😂
Jeg kommer nok til å finne mye rart her i disse reolene.
Ja, jeg er jo av gamlesorten.
Jeg kan ikke kaste før jeg er sikker på at jeg ikke har bruk for det.
Tenk å kaste noe man kunne få bruk for?
Ja, det var vel det man tenkte når man gjemte på alt.
Og det sitter fortsatt slike tanker i hodet.
I dag