Jeg hadde bestilt finvær denne helga.

I fjor fikk jeg nemlig med meg sopp hjem og for meg er skogssopp gull.

Hadde jeg hatt valget mellom å få et smykke og en pose kantareller, ville jeg nok tatt soppen.

Betyr det sa gubben, at hvis jeg hadde gitt deg en ring og fridde, ville du tatt soppen?

Usj, det var jaggu et vanskelig valg.

Men ville vel tatt gubben, for nå er det jo han som plukker soppen, så det ville nok vært en god investering for fremtiden.

Nå slipper jeg det dilemmaet, siden vi har vært kjærester i 46 år.

Og endelig har oppdragelsen begynt å fungere også, så denne helga har han fått god opplæring i sopp-plukking.

Så der får jeg sendt tjenerne avsted.

Enkelte kunne ikke bry seg mer liksom.

Grønt gress er mer luksus.

Selv dilter jeg litt etter.

Men den bakken er jævla drøy.

Såpass har jeg lært i helga at dette er giftig slørsopp.

Plukk ikke sopp ved siden av disse har jeg lært.

Unnskyldning for å holde meg unna. Ja, det var slørsopp der jeg gikk, kunne ikke plukke.

Å piggsopp tenkte jeg, og bakset meg frem gjennom skogen.

Jeg plaget de skrantende knærne over tuer og lyng og kvistene knekte,  så det hørtes ut som om det var en bjørn som kom trampende.

Men enda en gang ble jeg lurt.

Det var ikke piggsopp dette heller.

Ååååå, se, der er redningen. Bilen.

Jeg hadde vært helt oppe på toppen av bakken der.

Og ikke bare det, men jeg har mast meg frem blant busker og kratt, på begge sider av veien.

Uten støtteapparatet i ryggen.

Jeg er jo vant til at jeg kan henge i gubbens arm, når det er ulendt terreng.

Og han nytte jo freden som oppstår når jeg ikke tutrer i hodet på han.

Nå er gode råd dyre, hva skal jeg finne på som unnskyldning for å lure meg ned i bilen.

Og se der! En diger uhyre med digre horn. Hjelp han kan spidde meg.

Hjelp, HJEEELP!!,! Moskus

Her er jeg trygg.

Alle må da skjønne at jeg måtte rømme inn i bilen.

Men jeg har døren oppe.

Ingen skal få si at jeg ikke har fått frisk luft.

Etter en lang og strabasiøs tur ut i guds frie natur, med farer lurende på alle kanter, kom jeg meg velberget hjem.

De to tjenerne hadde plukket nok sopp, til at jeg var fornøyd med dem.

Jeg jagde dem jo ut i skogen i går også.

Hvis det ikke var sånn at de rømte opp i skogen for å få litt fred kanskje.

Jeg hadde fått med meg litt selv også og var ganske så fornøyd med å kunne vise til: Se her. Jeg har plukket.

Men hva tror du?

Her e makk! Sa inspektøren. Og tror du ikke hun kastet all piggsoppen jeg hadde plukket!

Se på det blikket! Hun vet best liksom.

Og det må jeg faktisk innrømme er helt korrekt.

Hun har lært oss mye om sopp-plukking.

Og hun satte pris på en liten belønning til renskningen.

En isboks fylt med fersk sopp er også med hjem.

Planer lagt om biff med soppstuing og andebryst med sopprisotto i helga og pasta med bacon og soppsaus i morgen,

Og så blir det middag. Ovnsbakte grønnsaker og stekte kyllingstrimler i ? Hvilken saus?

Er du dum eller? Soppsaus selvfølgelig 😄😄😄

Dette er luksus.

Namnam

Kutt masse ulike grønnsaker, inn i ovnen med de.

Bruk det du har i kjøleskapet.

Og så er vi på pakkeriet.

Posene fylles med tørket sopp.

Skal ta de ut av posene når jeg kommer hjem og la de få lufte seg litt mer.

Ville vært ergerlig om det kom mugg i de.

Da tror jeg jeg ville felt noen tårer ja, i irritasjon over meg selv.

Da er vi klar for hjemreise.

Igjen forlater vi denne dama som er som en stor, vakker blomst, en av de sjeldne.

Hun vil alle så vel, hun oser av omsorg og prøver å gjøre så godt hun kan, for alle hun er glad i.

Vi møttes  ved et middagsbord på et cruiseskip i 2010, 14 år siden.

Vi har fått til å møtes innimellom, både her og hos oss.

Sjelevenner

Nå gleder vi oss til hun kommer på besøk til oss.

Neste år har vi igjen bestilt på Fjordslottet, Osterøy Krimfestival.

Vi krysser fingrene for at det passer så vi kan møtes igjen.

Tone, min hjertevenn, jeg er så glad i deg.

Men nå må vi dra hjem.

I dag

(sier også farvel til en dame til, som vi har trykket til vårt bryst og leser du dette, skal du vite at du også har en stor plass i hjertet vårt) ❤️