Så blid er man når man kommer tilbake til Arthur Findlay.

 

Stansted Hall

 

Fruen er på plass

 

Her gikk vi for å komme til byen, men det har regnet mye så det var bløtt.

 

Her er en kaklende høne til, utenom meg. Er det fasan skal tro?

Og det kan nok hende at hun som har med reservemammaen sin, kommer til å bli skikkelig lei av maset hennes utover uken ❤️

Pensjonerte hester som kun er til stas.

 

Herr og fru and koser seg.

 

 

 

påskeliljer og pinseliljer i skjønn forening.

Se på de trærne.

Det var ikke aktivitet i kolonihagen i dag. Er nok litt tidlig på året enda.

Veien vi har brukt å gå, var stengt, så fruen fikk litt panikk at det ble for langt, men nå har jeg med meg en ny trener.

Og hun dro meg avgårde forbi kolonihagen og der var veien, heldigvis, jeg kunne puste igjen.

 

 

Slik vi kjenner England. Stansted Mountfichet.

 

Vi spiser lunsj der jeg alltid spiser når jeg er her.

De er så koselige og maten er god.

Og snille damen bestilte taxi til oss så jeg skulle slippe å gå hjem igjen.

 

 

ciabatta med kylling og brie og mangochutney.

Klokka 15.00 får vi sjekke inn.

Jeg er tilbake i stolen min.

Men igjen har jeg rom inne på skolen, så jeg kommer til å gå på rommet mitt i pausene, for å hvile.

 

De har pusset opp. Alt på rommet er nytt.

 

Helt ny dusj. Det lover bra. Håper de har fikset så det er litt mer trykk også.

 

 

 

Her skal jeg ha det fint en uke.

 

 

Biblioteket er klart, men blir nok ikke mye lesetid. Men bøkene må jo være med.

 

 

Klokka 17.00 begynner vi med velkomstmøte. Vi får skjemaer som skal fylles ut for å plassere oss i grupper.

Programmet var kjedelig.

Det står ingenting om hva vi skal jobbe med de ulike dagene men det var visst litt av hensikten.

Vi skal ta det som kommer.

De har ikke noe fast program, men lar det utvikle seg intuitivt.

 

 

Se hva gubben har fikset hjemme. ❤️

Her kan jeg kose meg når jeg kommer hjem.

 

Vi møtes i the sancuary for å høre sikkerhetsregler og vi fikk nydelige inspirasjonstaler fra lærerne.

Dette at vi ikke skal ha fokus på hva som er vårt eget og hva som kommer fra åndeverden, for det er et partnerskap.

At vi ikke skal fokusere på hva vi presterer.

Det er aldri et nei, for et nei er et ja til videre utvikling.

Vi har valgt denne veien for å bli mer oss selv, ikke for å konkurrere om å være best.

Vi skal ikke jobbe hardt denne uken, men ha opplevelser.

Og jeg har jo snakket om denne klumpen i magen, jeg har relatert til reisesyke.

Så hører jeg de si at åndekontakten kan føles som en klump i magen.

Aha, tenkte jeg. Jeg har jo alltid sagt at jeg føler de jobber med meg i ukene før jeg drar.

Da er det nok en kombinasjon som gjør det så ille.

Det var litt slitsomt å høre engelsk og så svensk tolk, så jeg har bedt om å få komme i gruppen til Mia, så jeg får kun svensk når vi jobber i gruppene.

Mye av det som ble sagt relaterer seg til det vi snakket om tidligere i dag og når vi møtes for å øve.

Bestandig kjekt med bekreftelser, merkelig dette.

 

 

Første middag over. Sitronterte til dessert.

Vi har funnet oss et bord, tre norske og tre svenske.

Det har vært en fin første dag.

I dag