Ja, fint å ha noen å skylde på.

Nå har jeg planlagt vårt livs store reise i lang tid.

Alt er på plass.

Ja det var ihvertfall det jeg trodde.

Men så er det en annen her,  som gleder seg også.

En som ikke har kontroll på noe, når det gjelder reisen.

Eneste ansvaret han har er å pakke briller, toalettsakene sine og ladere.

Ja, bra han gleder seg da!

Og så sitter han der da og roper.

 

Ja for vi roper.

Han sitter på stua og jeg i godstolen min på bokrommet mitt.

Jeg har eget rom serru, som jeg bruker når jeg har healingbesøk.

Der har jeg også alle bøkene mine og sitter der og leser.

Det er en gang mellom de rommene, så det er nesten i hver sin ende av huset.

Når vi ikke gidder å reise oss, så roper vi.

Ja det er et underlig sirkus, for vi hører jo dårlig også.

 

 

 

Så nå ropte han, vi lander ikke i Sydney om kvelden som du sa, men midt på dagen.

Det står det her.

Hvor står det, roper jeg tilbake.

Det står her.

Ja, men hvor er her?

Hos meg står det fortsatt 10.30 pm.

Det er en liten utfordring å finne ut hvor her er.

Jo, på det du sendte meg.

Hva har jeg sendt?

Det jeg har sendt, viser 10.30 pm.

 

Jojo, da må jeg opp av stolen og sjekke opp.

Og da kommer jo reisesyken.

Panikken stiger.

Greit å komme tidlig til Sydney, men i følge hans opplysninger, vil vi ikke nå toget hjem igjen.

Jeg logger på, både her og der, og i typisk internett stil, viser sidene,  kan ikke åpnes, er blokkert, ikke tilgjengelig.

Og klumpen i magen vokser.

 

Men så åpner internett opp for innsyn.

Vi litt godt voksne, vi glemmer ofte at noen ganger henger det seg litt opp.

Vi på vente litt før det åpner seg, særlig når man prøver å åpne siden på både telefon og brett, både her og der, samtidig, med samme innloggingsnavn.

Et øyeblikk er alt solskinn og glede og alt under kontroll.

 

Så hvor fant han egentlig de opplysningene?

Etterhvert fikk jeg halt ut av han at det var i kalenderen hans.

Alt kommer opp der.

Å ja, det gjør ikke det hos meg skjønner du.

Og hva viser kalenderen din, sier jeg.

Da går nemlig lyset opp hos meg.

Jo den viser norsk tid.

Den viser når vi skal lande, ifølge norsk tid.

Sukk, mage, nerver ro dere ned, jeg har alt under kontroll.

 

Men det nærmer seg med stormskritt.

Reisefeberen roer seg nok ikke så lett.

18 dager til vi går ombord, men vi skal ha to netter i Sydney først.

Og ei natt i Oslo.

Jeg er så glad jeg bestilte til Gardermoen dagen før.

Da får vi en rolig natt og dag, før flyet går klokka 14.10.

Det korter ikke ned reisen, men gjør den roligere.

 

 

Bøkene er selvfølgelig plukket ut for leeeeeenge siden.

Det er en del av reiseforventningenw.

Plukke bøker og glede seg.

Vi har mange sjødager så det skal ikke være for få bøker med.

Litt panikk har jeg ved tanken på at jeg kanskje må kaste de, når de er lest.

Sist vi var på Celebrity Edge, var det ikke bibliotek der.

Vet ikke om det ikke er, eller om det var pga corona.

Det har vært på alle skip vi har vært.

Å kaste bøker er jo fælt.

 

Er du lei av reisen vår allerede før vi har dratt, sier du?

Å ja, ja det gjør ikke noe.

Jeg må skrive om min glede og forventning, så det kommer nok mer.

Men….ikke mer

I dag