Det var ikke varmt nok ute for meg i dag.

Noe frøken Tutta ikke er enig i.

Jeg gikk inn, hun ville være ute.

Da går hun ut og inn og mjauer, for å få meg ut.

Og hun skal jo følges til matfatet selvfølgelig

Språk og å kommunisere, er ingen enkel sak, ikke bare mellom dyr og mennesker, men også mellom mennesker.

Jeg blir dritlei av alle de Google oversatte utenlandske annonsene på Facebook.

De prøver jo desperat å se norsk ut.

Å forhindr utilsiktet eksponering av knapper?

Eller en ryggsekk å reise med.

Nå kan jeg legge vekk sopelimen og droppe å bestille fly og heller kjøpe denne sekken til å reise med.

Men språk kan være vanskelig i hjemmet også.

Til og med etter 45 år med forsøk.

I går forstod jeg det på gubben,  som om han helst ikke ville på Eggen på konsert.

Da tenkte jeg at jeg kan la være å be pent, for jeg var usikker på om jeg burde dra.

Jeg visste at hvis jeg ville, ble han med for min skyld.

Når jeg så ble spurt av ei venninne og fant ut jeg kunne være med, ja da endte vi opp med at gubben kjørte, for han hadde lyst opp på fjellet men ville ikke presse meg.

Slik snakker man forbi hverandre for man har på et vis hvert sitt språk.

Man tolker ordene ulikt.

Retrett ble løsningen

At jeg egentlig skulle holdt meg hjemme, ja det er mitt eget ansvar.

Mat derimot, det forstår vi.

Jeg tenkte å kjøpe mat ute i dag,  siden gubben skal på rock og tenkte å slippe matlaging.

Men så ble jeg sulten og tryllet frem litt tidlig middag.

Ei pk laks, stivfrossen, får begynne å godgjøre seg i stekepanna, sammen med smør, hvitløk og chili.

Jeg kutter paprika, tomater og rødløk og tar en pose kokte bønner fra fryseren.

Jeg kokte opp masse bønner for en stund siden, men har glemt å bruke de.

Jeg har sikkert 10 poser.

Innmari godt sammen med grønnsaker…..og sunt.

Poteter, olje, chili, hvitløk, krydder, pommes frites program på airfryer.

Og så får grønnsakene kose litt med laksen.

30 minutt og vi har god middag.

Nå har jeg foret gubben.

Han er ute og gjør klart til å sette inn nye garasjeporter.

Rocken starter ikke før på kveldingen.

Jeg har lovt å kjøre han utover, men krysser fingrene for at det dukker opp en annen sjåfør.

Jeg har det nemlig travelt med å følge Ulv Palnatoke, som er på Gotland og leter etter sine kidnappede sønner.

Han har akkurat fått tildelt en ny kone,i en byttehandel,  som han ikke akkurat omtaler i rosende toner.

Enn så lenge, tenker jeg.

For i likhet med Ulv selv, lar hun seg ikke pille på nesen, noe hun akkurat har bevist ved å gi han et ballespark.

Man kan ikke være prippen når man leser vikingbøkene til Tonny Gulløv.

Det er et frodig språk, om man kan kalle det det.

Jeg synes de er supermorsomme,  for Ulv er en stor tosk og han innrømmer det selv.

Og hver gang jeg snur boken, ser jeg mitt eget navn og det varmer.

Dette er et Leseeksemplar fra Vigmostad og Bjørke, men hadde jeg ikke likt den, ja da hadde jeg ikke begynt på bok nummer 3.

Bok nummer 6 blir utgitt nå i høst.

Dette er det eneste fornuftige som blir gjort her i dag.

Utenom at jeg lurte meg selv til å trekke rent på sengene.

Jeg er lettlurt og dum jeg også, i likhet med Ulv.

Jeg tar med meg et putetrekk på loftet, for når jeg først har kommet opp dit, ja da kan jeg like godt trekke på rent.

Egentlig lurt, ikke sant?

Da er det gjort.

I dag