Å MISTE ET BARN I MORS LIV

Jeg hadde et blogginnlegg om sorg

Sorg

 

Sorg er et viktig tema og blir snakket for lite om

Det kan være ubehagelig og sårt

Vi prøver ofte å fortrenge det som er vondt

Vi vil bare gjemme det og glemme det

Hvis vi later som om det ikke eksisterer, så håper vi at det blir borte

Sånn er det nok ikke

 

Det å miste et barn i mors liv kan sette dype spor

Det blir i mange tilfeller tiet i hjel

Det er ikke noe som blir snakket stort om

Man får ikke samme støtten som om barnet skulle vært født

Ofte har man heller ikke noe grav å gå til

Det er mange fordommer ute og går når det gjelder å miste et barn i mors liv

Barnet er jo ikke født

Du kjenner det ikke

Dette må du kommer over, gå videre

Få et nytt barn

 

Noen må og gå til det skritt å ta bort et barn

Det kan være traumatisk og en stor sorg

Det er tøffe valg som kan sette dype spor

Uansett om man ikke hadde noe reelt valg, kan det være tungt

Dårlig samvittighet, anger, skydlfølelse

Vonde og vanskelig følelser og tanker som kan rive en i stykker

Å bare neglisjere dem, er ikke av det lureste vi kan gjøre

Kroppen husker smerten

 

 

Å gå med et levende hjerte inni seg for så å miste det, det er hjerteskjærende

Det er faktisk en stor sorg

En stor sorg for den det rammer

Det bør tas mer på alvor

Man må få lov til å sørge

Det er viktig å gi seg tid og lov til å sørge

Når man blir gravid er det mange hormoner som tar fatt på en jobb i kroppen vår

Kroppen starter momentant på arbeidet med å gjøre klart for å  bære frem et liv

Når den jobben blir avbrutt, blir det et krasj

Alle funksjoner og hormoner skal tilbake til start

Det er mange prosesser, ikke bare fysisk ,men og emosjonelt

Hormoner og følelser er jo noe som ofte går hånd i hånd,

 

 

Ofte kan et avbrutt svangerskap være et traume som setter seg i kroppen vår

Etter noen år, kan det slå oss i bakken

Det betyr ikke at vi skal grave oss ned i hvor vondt det var

Vi trenger bare å anerkjenne at kroppen opplevde det

Er vi midt oppi det, er det viktig å tillate seg å kjenne på det

Livet er jo sånn at man av og til må smake på sorgen, selv om det er vondt

Det er ikke bare å riste den av seg og gå videre som om ingenting har skjedd

Til alle de som har opplevd denne sorgen, anerkjenn den

Gi deg selv tillatelse til å ha de følelser som du faktisk har

Ingenting er feil eller riktig

Alt er like normalt

Ta styringen selv og bestem hvordan du selv skal reagere

Enten det er i dag, eller det skjedde for 30 år siden

Det er faktisk din opplevelse og ingen kan fortelle deg hvordan det skulle erfares

Gå så videre i livet med hodet hevet og vær glad i livet

Det kan være tøffe tak innimellom, men det er med på å forme oss til den vi er ment til å være

Ikke la noen fortelle deg hvilken måte det er riktig å sørge på

I dag

 

 

For de som måtte lure, så har jeg ikke mistet noe barn, og det er jeg utrolig takknemlig for. I bloggen min får jeg på en måte også inn andres tanker innimellom, tanker som trenger seg på som ord og da skriver jeg dem ned selv om det ikke er selvopplevd

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg