Jeg liker ikke å være sint
Dette fordi jeg vet at det er ikke godt for kroppen min
Samtidig skal man ikke stenge sinnet inne
Ikke sorgen heller
Derfor vil det ut
Det skal få lov til det i dag
Jeg skal skrive det ut
Jeg har fått innvilget uførepensjon
På en måte er det lettelse
Samtidig kommer sinnet og sorgen
Sorgen over alt det har mistet
Det å ikke kunne bidratt med alt man har ønsket
Det å sitte hjemme og ikke få brukt evnene sine
Det å vite at man aldri mer skal oppleve kollegaer og et arbeidsmiljø
Ja, jeg har enda ikke gitt meg enda
Jeg har endelig en lege som er interessert i å finne ut hvorfor min kropp ikke fungerer
Mye kan oppsummeres i et ord – Jod
Jeg har hatt jodmangel
Det kan være en av årsakene til mitt svingende stoffskifte
Det er der sinnet kommer og erstatter sorgen
Alle disse årene man ikke har blitt trodd
Eller at man er blitt pålagt andre årsaker
To ganger har jeg måtte prøve antidepressiva
Ja, ikke noe galt med det, hvis det er det man har behov for
År etter år der man ikke blir trodd
Der man prøver å forklare at kroppen ikke samarbeider
Viljen er sterk men kroppen vil ikke følge på
Heldigvis for viljen
Til aldri å gi opp
Aldri tillate seg å bli sittende hjemme så lenge beina kan røres
Hele tiden prøve nye ting
Nye leger, prøve å få hjelp i det private helsevesen
Hele tiden pushe seg selv til å prøve nye typer arbeid
Hele tiden med håpet om at det nå vil fungere
Stort håp og desto større skuffelse når det ikke gikk denne gangen heller
Man vil jo så gjerne
At de ikke kan forstå det, de som ikke tror en
De som tror en er lat og ikke gidder
At en ikke forstår at alle kan ha tunge dager på jobb en gang i blant
Men når de tunge dagene er der hele tiden
Hva da
Nei, det tror de ikke på
Så kommer perioder hvor alt fungerer bedre
Man flyter på en sky av lykke
Før man igjen blir sendt ned i kjelleren til de som ikke tror en
Frustrasjonen og hjelpesløsheten man føler når ingen kan hjelpe en
Når de i din nærmeste krets synes du kunne tatt deg sammen
Tatt deg sammen, er et uttrykk som jeg får frysninger når jeg hører
Si aldri til noen at de skal ta seg sammen
Du vet nemlig ikke hvor mye de har strevd for å komme dit de er
Og når jeg tenker på alle de som strever, blir jeg enda sintere
Jeg har nemlig et godt liv
Jeg har et hjem, familie, jeg kan reise, jeg kan gjøre mange ting jeg har lyst til
Økonomisk har jeg det bra
Jeg har en forsørger og trenger ikke å ha noen bekymringer for økonomien
Men hva med andre som er alene og skal leve på 17000 brutto i måneden
Jeg skjønner ikke hvordan de får det til å gå rundt
Og for ikke å snakke om sinnet jeg føler mot helsevesenet i dag
Og det er det aller største sinnet jeg kan klare å oppdrive
Sinnet over alle som ikke blir hørt
Sinnet over alle som ikke får hjelp
Mange som har alvorlige sykdommer som ikke blir trodd
De blir behandlet nedlatende og skysset ut av døren igjen
Hvor mange historier er det ikke som forteller nettopp dette
Mennesker som faktisk kunne mistet livet fordi de ikke blir trodd på
Hvem er de disse menneskene som sitter på kontorene sine og leker med andres liv
Hvorfor har de tatt denne utdannelsen
Hvordan kan de se på et menneske og si at dette er ikke noe å bry dem med
Jeg har selv fått brev fra en spesialist som har skrevet at de skulle ikke bry han med friske folk
Skal tro hvordan de selv hadde følt det, hvis de hadde mistet alle årene med et aktivt liv
Når man får brev fra trygdkontoret om stoffskiftesykdommen “hun mener å ha”
Et brev der de ikke en gang kan kalle deg ved rett navn
Du betyr ikke så mye at de en gang vet hva du heter
Ja, jeg blir sint
Jeg blir sint på alle som er på jobb og har med mennesker å gjøre
Leger og lærer og alle i omsorgsyrker, som ikke har respekt for mennesker
Jeg har akkurat lest boken Da jeg var usynlig av Martin Pistorius
Den handler om en gutt som i en alder av 12 år blir uforklarlig syk
De mister kontakten med han og anser han som hjernedød
Noe han slett ikke er
Ett eneste menneske skal til for at han får den hjelpen han har behov for
Ett eneste mennneske som oppdager at det er kontakt bak øynene hans
Ett eneste menneske som klarer å rope så høyt at han får hjelp
I dag er han i fullt arbeid og gift og har et godt liv
Tenk hva han hadde vært uten å ha møtt det eneste mennesket
Jeg rystes langt inn i sjela når han forteller hvordan han ble møtt av mange av de som pleide han
Pleide han da de trodde han ikke bevisst var det
Å jeg blir sint at jeg holder på å sprekke
Alle som jobber med mennesker, våkne opp
Hvis du ikke er glad i de menneskene du møter, så slutt i jobben din
Alle de lærerne som bryter ned mer enn de bygger opp
Alle de legene som ikke lytter og ikke tror på pasientene sine
Alle de som ikke behandler mennesker med respekt
Jeg blir så sint på dem
HØRER DERE DET, JEG BLIR SÅ SINT AT JEG KAN FLY I TAKET
Men hva betyr det vel om jeg blir sint
Det hjelper ingenting
De som har vært igjennom disse prosessene er som regel for syk til å protestere
De har allerede kjempet så hardt at når og hvis de endelig får hjelp, har de ikke krefter igjen til å protestere
De har gitt opp, resignert, sitter igjen med sorgen over det de kunne ha hatt
Så til alle dere som jobber med mennesker
Vær det ene mennesket
I hvert eneste møte med en annen sjel
Det ene mennesket som kan være et avgjørende element for den som har behov for det
Det ene mennesket som behandler andre mennesker med omsorg og respekt
Gi aldri noen opp
Vær der med hele deg
Lyttende og med stor respekt for den du har med å gjøre
Jeg kjenner sinnet daler
Det blir igjen erstattet med sorg
Vi skal ikke la vonde følelser bli en ryggsekk vi bærer på i hverdagen
Det er derfor vi må anerkjenne det vi føler
Deretter må vi lette på trykket
Vi må få det ut
For meg var det viktig
I dag
Så bra at du skriver det ut, og det gjør så vondt å ikke bli trodd. Det var interessant det du sa om jodmangel. Jeg tror jeg har det jeg også, det er visst et stort problem for tiden. Vil anbefale denne boka – https://www.amazon.co.uk/Iodine-Crisis-What-about-Wreck/dp/098603200X/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1461058022&sr=8-1&keywords=the+iodine+crisis
Anne Linn: Skal se på boken 🙂 Ja, jod er noe som ikke blir sjekket. Hos meg ble det sjekket for tre år siden, men først den tredje legen jeg kom til sa at prøvene viste at jeg hadde for lite.
Av og til trenger vi å ventilere….få det ut for å komme videre! Det er fort gjort å tråkke på andre mennesker – bli kynisk enten man jobber i helsevesenet eller ei. Det er godt å få avklart det med trygd. Samtidig vet jo du at du har spesielle evner som du har begynt å ta i bruk. Kanskje er det en annen arena en på “Ansattes Arena” du skal ha ditt virke. Nå kan du konsentrere deg om å bli frisk(ere) i stedet for å gå på alle mulige tiltak for å prøve ut arbeidsevnen! Så kan du gå videre på den veien du har begynt på ….hvis du vil! 😀
karidansen: Helt sant alt du skriver Kari <3
Kjære deg – så godt at du får det ut. Vi har likheter på mange punkter vi Mariann. Jeg ble ufør i fjor og har hatt en lang lang vei dit. Fremdeles kjemper jeg for å bli sett og trodd. Jeg kjenner igjen sårheten. sorgen og sinne. Stoffskifte sykdom som vi begge har, er et langt lerret å bleke. Takk for at du deler <3
<3 sender deg om på Facebook :) Marianne S Øverland:
Var nok godt å få skrevet av seg litt frustrasjon ja..flott skrevet også :)) Veldig synd det er slik at det er for mange udugelige folk som jobber med mennesker..så det er litt flaks om en treffer på en som virkelig ser deg..og er opptatt av at du skal få rett oppfølging :)) Jeg savner også utrolig mye å være i aktivitet med jobb og det hele..men nå går ikke det…
Så flott å lese om den gutten..den boka fikk jeg lyst til å lese :)) Alle gode ønsker til deg <3<3
Sånt er godt å få ut av seg. Brøl det ut og gå videre. Tilgi de som ikke kan forstå. Fortsett med det DU kan, gjør det du gjør, for du gjør det så godt. <3
Takk <3 Kan hende jeg brøler litt mer. Jeg er vel egentlig ingen brøler 🙂 Jer er for forsiktig, liker ikke å såre noen 🙂 Min matgale verden:
Ja anbefaler boken. Den er veldig fint skrevet, trist men likevel full av håp, optimisme og kjærlighet og handler nettopp om dette at vi ikke kan la fremtiden styres av fortiden. Og at vi alle har noe vi kan brukes til selv om vi er litt parkert 🙂 annebe:
Det er godt å brøle ut av og til, og det er helt sikkert bra for deg også….
Selv om det føles som en sorg å bli uføretrygdet, så må det vel like mye være en befrielse…Alle tiltak som skal prøves, oppturer , nedturer….Nå kan du slippe å tenke mer på annet enn det du vil og kan prestere med de evnene du har….
Ett eneste menneske som ser, oppdager…Så mange det er som har opplevd akkurat det…
Min eldste sønn fikk pasienterstatning for at ingen hadde skjønt hva han slet med, og hadde det ikke vært for den ene , så hadde han kanskje ikke levd i dag. Tilfeldigheter….Neppe….
Ja, jeg har forberedt meg og jeg har holdt igjen så lenge at jeg ble anbefalt å søke av både nav og lege, men litt sårt likevel. Men i dag er det jo mulig å jobbe hvis man blir friskere 🙂 Så sønnen din er også en av de som har vært så heldig å møte den ene. <3 Jeg tror det kommer noen ord om akkurat det 🙂 maiken:
Skjønner deg godt…jeg ble også forbanna da jeg fikk uføretrygd for rundt 4 år siden. Kunne ikke jobbe mer, selv etter mye utprøvinger….Men…jeg etablerte eget enmannsforetak, starta å jobbe hjemmefra når det passer meg, ved siden av. Så får jeg brukt evner og så dufter ikke hjernen bort hehe 🙂 Så nå har jeg innsett at sånn blir det bare. Reiser en del, er sosial, går på kafè og treffer nye mennesker… Så i dag har jeg det fint 🙂 Lykke til du og…ta tak i det og stå på <3
vonhippie min mening: Ja, jeg har det fint jeg også, synes jeg har vært heldig. Jeg føler vel egentlig at jeg er en av de som har sluppet billig unna tross alt. Jeg er nå i en prosess der mitt eget stoffskifte bedrer seg og jeg reduserer medisinene så det ser svært lovende ut. Og jeg håper å få jobbe mer med healing fremover etter som jeg blir friskere. Jeg er også helt sikker på at healingen og meditasjon har vært hjelpemiddel som har gjort at kjertelen fortsatt fungerer. Nå er det jo mulig å trekke fra på trygden hvis man klarer å jobbe, så det er en stor fordel, ikke slik som før at man mistet den. Hvis jeg jobber hjemmefra, greier jeg også mer enn om jeg må ut av huset. Måtte bare få ut litt frustrasjon, mest på andres vegne egentlig men også litt sorg som ligger der fra den tiden man ikke ble hørt. Nå møter jeg mennesker som hjelper meg og tror på meg, alt fra nav til fastlegen til Balderklinikken og også veilederen som hjalp meg til å innse at jeg ikke greide å tøye strikken lenger. Det er å lete til man finner de som kan hjelpe en, og det har jeg gjort nå og er veldig takknemlig for det. 🙂 Jeg er også stolt av meg selv over hvor hardt og fornuftig jeg har jobbet med egne tankemønster, noe som er veldig viktig. Jeg leste nettopp en artikkel av Lars Omdal som bekrefter alt jeg har selv funnet ut om stoffskiftet mitt relatert til stress.
Jeg er litt sinna i dag jeg også!! Men det hjelper ikke stort…Likevel er det godt å få det ut innimellom 🙂
Hei!
Godt å få det ut 🙂
Er enig med det karidansen skriver 🙂
Jeg har vært litt der i noen av situasjonene du beskriver – på vei mot min 60% uføretrygd.
Godt skrevet og jeg hørte nesten ropene dine av sinne – midt i lesingen.
Av og til må man bare slippe ut litt trykk, og jeg kjenner igjen dette med å “se ned på dem som går hjemme”. Mange tenker så negative tanker som de ikke har bakgrunn nok til å tillate seg. I min jobb med barn, er der noen som synes foreldre er egoister som sender barna i barnehagen mens de selv er hjemme…Det er mye vi ikke vet, og vi har ingen rett til å dømme dem. Klart at barna har det bra hjemme, men det kan hende at mor eller far trenger litt tid alene til å hente seg inn eller gjøre noe for seg selv som gjør dem til bedre foreldre. Foreldre har ingen plikt til å forsvare sine handlinger, og vi er der for barna! Vi skal gi dem en best mulig hverdag, kanskje nettopp fordi mor eller far er sliten eller syk og kanskje vet at barnet har det bra utenfor hjemmet også. Det viktigste er at alle finner en løsning som fungerer for dem. Jeg håper du har blitt litt lettet også nå som du har fått innvilget uførepensjon. Du slipper å “slåss” med systemet, slipper å teste alt mulig som likevel ikke fungerer. Håper du får overskudd og masse glede av healingen og kan bruke den til det du ønsker. Klem <3
Så utrolig fin blogg du har 🙂 Kjempe fine bilder med tekst <3
Har forresten Ukens blogg konkurranse ute på min blogg, bli gjerne med om du ønsker det. Ønsker deg en fin kveld 🙂
Tusen takk 🙂 haven Fon kveld du også 🙂 http://hevhodet.blogg.no/:
Hehe, ja du er velvilje lenger unna enn at du hørte meg utover fjordene 🙂 Etdiktomdagen:
Ja, godt ar man ikke skal presse seg noe mer 🙂 Og nå har jeg jo mer og mer egenproduksjon av hormoner, noe som også bedrer formen. Og jeg har begynt å få gå tur igjen 🙂 margarites:
Ja av og til må man få brøle litt 🙂 frodith:
Veldig godt å få det ut 🙂 Jeg fikk fibromyalgi…sykdommen ingen ser, og derfor mener vi er late… Men tro meg… akkurat nå har jeg betennelse i begge slimposene i knærne og i hoftene… Så lat? Nei hehehe… Men har fått en kortisonkur nå da, og det hjelper. Pluss at jeg tvinger meg ut i skogen med hunden ett par ganger om dagen…hjelper det og.
Du kommer deg du og <3 Jeg har foretatt meditasjon i skogen...det var godt. Opptil flere ganger...og så bruker jeg tromma mi på meg sjøl...hjelper det og 🙂
Skal nok klare å leve med det jeg...værre med andre, som mener jeg burde vært i full jobb igjen...som kokk. Hahaha da har de aldri jobba på kjøkken... :)))
Flott innlegg Mariann <3
Jeg kjenner meg igjen i endel av det du har skrevet. Har selv stoffskifte problemer og har strevd i årevis med ett ustabilt ett. Ofte har jeg opplevd å ikke bli tatt på alvor og følt meg som en pasient som maser for ingenting. Jeg kan nevne depresjoner, selvmordstanker, hjertebank i lengre perioder, angst, total utmattet i perioder.. Ja, det er en tilstand som har mange følger som de aller fleste leger ikke evner å sette seg inn i, eller forstå. Det er dessverre slik og man må nesten være frisk for å være syk hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg kjemper enda for å bli forstått. Det er ikke lett.
Turid: Nei, det er ikke lett. Kanskje du har jodmangel slik jeg hadde? Jeg er takknemlig for at jeg fant hjelpen til slutt, men som du sier man må nesten være frisk for å være syk. 🙂
Tone Veiulfsen Østbye: Tusen takk 🙂 <3
vonhippie min mening: Jobbe på kjøkken ja, det er travelt. Jeg ser jo Masterchef og mange sier de koser seg sånn med å lage mat, så de vil jobbe som kokk. Jeg tror de vil få sjokk når de ser virkeligheten, ikke mye kos, men hardt og travelt. Jeg er takknemlig for at jeg har ikke smerter. Jeg blir bare sliten og da kan jeg jo hvile 🙂