Debatten raser. Jeg sier nei. Vet ikke om jeg tar feil.

 

Bildet i dag ble sånn, fordi jeg prøve å redusere dobbelthaken.

Det er nemlig en skikkelig utfordring å få til.

Men her vises det derimot tydelig at kjerringa har fått skjegg.

Det der med utseende er jaggu ikke enkelt.

Hvordan skal vi få til å bli glansbilder skal tro?

 

Jeg bruker sjelden å hive meg inn i debatter her på bloggen.

Jeg er av den formening at det er ikke min jobb å fortelle andre hva de bør eller ikke bør.

Jeg forteller om hva jeg gjør,  så får hver og en gjøre det de synes er best.

Og alt jeg skriver i dag, kan være feil.

 

Slik var det med vaksinedebatten under Coronaen.

Folk angrep hverandre og alle visste best ….om noe de ikke hadde noe forutsetning for å vite.

Vi kan lese oss opp, men uansett vet vi ikke hvor riktig det er det vi leser.

Vi vet at forskning bestilles ut fra hvilket resultat en ønsker.

Jeg er overbevist om at de som selger vaksiner ikke kommer med rapporter om at de er skadelige eller du kan klare deg uten.

Det er en kynisk bransje.

Jeg valgte å ta vaksiner, selv om jeg er skeptisk til om det var riktig valg.

Men jeg respekterer også de som ikke ville ta dem.

Og respekt for alle de som måtte ta dem, i helsevesenet blant annet, som kanskje måtte, selv om de var imot.
For de som ble syke, ville nok ikke at uvaksinerte skulle behandle dem selv om de var imot vaksine selv?

Alt går på å respektere hver enkelts valg.

 

Debatten som raser nå som jeg er midt oppi, er “slankemedisiner”.

Ozempic er for diabetes, men har den bivirkningen at du går ned i vekt.

Den får man på blå resept.

Wegovy er for de med overvekt, uten diabetes.

De må betale selv.

Jeg har høyt blodsukker og har fått tilbud om Ozempic.

Tror ihvertfall det var Ozempic.

Jeg har minstetrygd, betaler derfor ikke egenandel og kunne fått medisinen gratis.

Men jeg takker nei.

Jeg takket også nei i sin tid til slankeoperasjon.

Hvorfor?

Fordi jeg ikke tror det er bra for meg.

 

Med full respekt for andres valg, må jeg likevel finne min vei.

Mange tror at alle vi som er tjukk, overspiser.

Og har du høyt blodsukker, da spiser du søtsaker.

Jeg har spist lite sukker i årevis.

Lite brus, ikke godteri, ikke juice, lite frukt, ikke kunstig søtning, hjemmelagd ren mat.

Skeier ut litt mer i ferier og koser meg litt på helg.

Likevel har jeg høyt blodsukker.

Jeg har opplevd at etter en ferie med mye utskeielser, kan plutselig blodsukkeret være lavere, mens i perioder jeg har vært superflink, kan det være høyt.

Det sier meg at det har ikke kun med mat å gjøre.

Har det kanskje med sol og lys og varme å gjøre? Indre stress?

 

 

Har vi betennelser i kroppen, stiger blodsukkeret.

Det sier meg at alt i kroppen henger sammen og reagerer på endringer.

Det sies at det skal være så innmari skummelt med forhøyet blodsukker, men jeg er usikker på det også.

Gubben har like høyt som meg, har vært frisk som en fisk hele livet.

Hvem tjener på at forhøyet blodsukker er “farlig”.

Jo medisinfabrikantene.

Det er det samme med kolesterolmedisiner.

De som forsker på sykdommer, er de som tjener penger på medisinene.

De er ikke ute etter å dokumentere annet enn at medisin må vi ta.

De kommer aldri til en konklusjon om at medisin ikke er veien å gå.

Jeg knasket 6 metformin hver dag i årevis, for å få ned insulinet mitt.

Det hjalp ikke og jeg sluttet, fordi jeg fikk kroppsverk.

Jeg begynte med kolestrolmedisin, sluttet av samme årsak.

Nå tar jeg stoffskiftemedisinen min, en medisin jeg heller ikke burde tatt, hvis vi går 25 år tilbake i tid.

Stressmestring ville nok hatt samme nytten.

Og tar du stoffskiftemedisiner, vil du etterhvert produsere mindre selv.

Alt du tilfører kroppen, vil du produsere mindre av, for den tror den får nok.

Tror du de som selger dette, er opptatt av at det kanskje er andre ting du kan gjøre, for å få stoffskiftet ditt på rett kjøl?

Jeg tar blodtrykksmedisin for jeg  tør ikke annet.

 

Og jeg minner igjen om at det jeg her skriver, er kun det jeg tror, jeg kan ta grundig feil.

Og jeg har ingen dokumentasjon på at det jeg skriver stemmer.

Jeg advarer derfor om at du ikke skal gjøre som meg.

Jeg har ansvar for mitt liv, du må gjøre det som er riktig for deg.

 

Så nei, jeg vil ikke ha hverken Ozempic eller Wegovy.

Jeg tror kroppen min har det bedre uten.

Ja, jeg er overvektig og det er tungt for kroppen.

I fjor hadde jeg 8 runder med fasteimitert diett.

A 5 dager der en spiser etter en meny.

Hvor sunt er det? Jeg vet ikke.

Jeg gikk ned 5-6 kg, men om det er bra for meg? Jeg vet ikke enda.

Insulin og blodsukker har ikke gått ned, enda de mente at det ville skje.

Likevel vil jeg nok prøve noen runder i år også, fordi dette er vanlig mat, ikke kjemikalier.

 

Jeg merker hvordan kroppen sliter med endringer av kost, den stresser.

Den vet hva den vil ha, for å ha det bra.

Endringen nå etter ferie foreksempel, overgang fra feriekosthold til hjemmekosthold, skaper reaksjoner.

Utfordringer med magen.

Før jeg får snudd, kommer byger av saltbehov og søtbehov.

Når jeg er i gang med mitt normale kosthold, fininnstilles behovene.

Da sier kroppen foreksempel ost eller mango eller fisk eller persille, osv.

Den vet akkurat hva den har behov for.

Og angående diett, er jeg motstander av å gi kroppen min for lite mat.

En av bivirkningene med medisinene, er at en mister matlysten.

Det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ha de.

Man må også ta de resten av livet og da skriker kroppen min nei, nei

 

 

 

Kroppen min skal ha et variert og sunt kosthold, ikke for magert heller.

Ikke røyker jeg, ikke drikker jeg, jeg beveger meg veldig lite på grunn av utmattelse.

Jeg håper å få kroppen mer aktiv, men etter en aktiv ferie med mye gåing, ble det for mye og den kollapset helt.

Både underveis og etter at jeg kom hjem.

I perioder for noen år siden, gikk jeg 1,5 time to ganger daglig.

Hva skjedde da med vekt, insulin og blodsukker? Ingenting.

 

Slik tråkler jeg meg frem, for å prøve gjøre det som er best for meg.

Ikke for deg.

Du må finne din vei og den kan være helt motsatt av min.

Vi må følge vår egen overbevisning.

Vurder andres råd, men kjenn etter inni deg, hva som er riktig for deg.

Respekter andres valg og døm ingen, enten de er tykke eller tynne.

Fordi jeg ønsker å selv finne min vei, ønsker jeg heller ikke meldinger om hva jeg bør eller ikke bør gjøre.

I dag

 

10 kommentarer

    1. Veldig fint innlegg. Er nok også enig med ditt syn, av og tenker jeg på oss som bladlus… først blir vi «melka» av matvareindustrien, etterpå av farmasøytindustrien. Og noe må en, vel.., Jeg hadde erfaringer med sprøyter for revmatisme, jeg ble virkelig sykere. Nå er de historie for lengst. Tror på tanker. Tror også på glede. Men hva vet en…

    2. Det første jeg lærte under kapittelet legemidler, var at alt som har virkning, har også bivirkning.
      Kan du ha et sunt balansert kosthold og trene regelmessig, vil det helt klart være beste alternativ. Men ikke for alle er det nokk. Noen må ha disse medisinene for å leve.
      Det som er synd med det hele er at folk som ikke egentlig behøver medisinen, får kjøpe den, på bekostning av dem som må ha medisinen, men som ikke har penger.

      1. Enig. Og dette jaget med at lykken ligger i færre kg som gjør at de som ikke har for mye, også suges med i kampen om lykken det visstnok skal være i å være tynn. Og i og med at man må ta medisinen livet ut, har man egentlig ikke løst hva som i utgangspunktet var problemet. Jeg tror at den dietten jeg bruker, også kan være en utfordring med at noen liker følelsen av å være sulten og gå ned i kg og jeg funderer på hva det kan føre til av spiseforstyrrelser.

    3. Dette innlegget ga meg mye å tenke på.
      For det første at det er jeg og ikke legen som bestemmer hvilke medikamenter jeg skal putte i kroppen. God påminnelse.
      Jeg har diabetes type 2, og jeg føler faktisk a jeg har det langt bedre når blodsukkeret er lavere. Mer energi. Fikk Ozempic på grunn av blodsukkeret men legen hadde og håp om at jeg skulle gå ned i vekt. Viktigere for han enn for meg… Jeg gikk ned 18 kilo, men sluttet med sprøytene fordi magen ikke tålte det. Det var mitt valg, og ikke noe jeg diskuterte med legen.
      Jeg tror og kroppen sier i fra hva den trenger, til en viss grad. Det er nok ikke alltid når kroppen min skriker etter smågodt eller ostepop at jeg behøver å lystre. I tillegg så er det noen ganger hjernen overstyrer kroppen. At den sier at jeg ikke orker å gå ut når jeg innerst inne vet at jeg hadde hatt godt av å bevege meg.

      1. Ja hva som er hjernen og hva som er hjertet, er vanskelig. Jeg føler at når jeg er på rett kurs, roer denne dialogen seg. Etter sykdom eller reise, er det salt og sukkerhunger, men når det roer seg, blir den fininnstilt. Det er derfor jeg liker de femdagers diettene, for det finner kroppen seg i og det er vanlig mat og 5 dager er overkommelig. Og koster ikke mer enn noen grønnsaker, litt nøtter og olivenolje 😃

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg