Mange sier jeg er så flink som ser positivt på alt.

Vel, jeg gjør faktisk ikke det.

Så snart jeg møter motgang, psyker jeg meg ned.

Særlig når det er ting jeg kjenner på i kroppen.

Det skal lite til ekstra før jeg begynner å bekymre meg.

Jeg tenker da på alle de som har alvorlige, store bekymringer.

De ser ut til å takle det med en stoisk ro.

 

Ja, det finner du ikke her hos meg.

Tankene går i loop og bombarderer hodet konstant, både i våken tilstand og i søvne.

Og de er slett ikke av det positive slaget.

Det er de verste scenarioer som utspilles.

Klumpen i magen vokser til store fjell.

Jeg er slett ikke flink, jeg er helt rævva.

Det er som om jeg setter meg på en karusell av frykt og kjører rundt og rundt, uten å komme meg av.

Som å være inne i en spiral av negativitet.

Og jeg blir så innmari sliten.

Og jeg vet jo at det er selvforskyldt.

 

Så samler jeg krefter da og forstår at noe må gjøres.

At jeg har verktøyene jeg trenger for å få mer ro.

 

Meditasjon.

Et fantastisk verktøy som roer systemet.

 

Visualisering.

Mens jeg mediterer men også når jeg kjenner klumpen hardner til, visualiserer jeg gleder.

Jeg ser for meg alt jeg har som er bra og alt jeg ønsker for fremtiden.

Jeg drømmer meg litt bort i det som er godt.

Da skaper jeg kjemiske reaksjoner i hjernen som produserer de gode hormonene.

De som skaper velvære i kroppen.

Bøker.

Når jeg leser, må jeg konsentrere meg om det jeg leser og tankene får mindre plass.

Det gir en deilig ro i kroppen, samtidig som ikke hjernen sløves.

 

Spill.

Jeg har mine små spill på iPad og pc, som også er tankeflukt. Men ikke alle av de gjør nytten, for tankene overdøver dem.

Naturen.

Mange bruker naturen.
Nå får ikke jeg gått så mye tur når kroppen streiker, men snart kan jeg sitte ute på balkongen.

Og når jeg blir bedre igjen og våren kommer, da håper jeg å få ut å gå.

 

Jeg er derfor ikke automatisk positiv.

Det er faktisk beinhard jobbing.

Ofte vil tankene roe seg for en stund, og så smeller det igjen.

Da er det på igjen.

Og jeg blir så irritert over at jeg ikke bare kan ta livet med ro.

Nyte dagene og gjøre det beste ut av det.

Så nei, jeg er slett ikke flink til å være positiv.

Men skrive det ut av hodet, hjelper også.

I dag

ps. Om en uke titter solen frem