I dag spør jeg et viktig spørsmål om angst og depresjon.
I dag er veldig mange, også de unge, plaget av angst og depresjon.
Jeg har tenkt mer og mer på om det kan skyldes kostholdet vi lever på i dag.
Grunnen til at jeg først tenkte på det, var at jeg innimellom får en klump i magen.
Eller det føles som en klump.
Noen ganger er det bare mer som et sug, kanskje derfor noen småspiser?
Andre ganger er det som om det er en stor klump.
Den kjennes for meg som er bekymring.
Det er jo det vi sier, ikke sant? Vi fikk en klump i magen.
Men nå har jeg lært meg at denne klumpen kommer selv om jeg ikke har noe å bekymre meg over.
Men…… det er lett å tenke……. Skal tro om noe er galt…… og da vokser den.
I går kveld kom en sånn.
Jeg hadde lagt meg når det begynte men jeg tenkte på alt jeg gledet meg til.
Jeg foret på meg lykkelige stunder.
I tillegg banket jeg.
Jeg tappet med fingrene i pannen, under nesen, under munnen, tommelfingerleddene.
Jeg aner ikke om jeg gjør det riktig men det funker ihvertfall for meg.
Kanskje er det psykisk, det er mulig, jeg tror, derfor virker det?
Jeg har ikke svarene i dag, men jeg undres.
For når jeg undres over noe, da kommer ofte svarene etterhvert.
Vel, jeg nådde å tenke litt på hva jeg hadde spist i går, før jeg sovnet.
Våknet et par timer etterpå, helt fin.
Noen ganger hvis det har vedvart over noen dager, har jeg tatt en tablett for magesyre.
Det har da lettet og ført til tanken på at det kan være mat som er med på å forårsake det.
Så begynte jeg å lese omstart 30 boken til Nordstrand og der skriver hun nettopp dette som jeg har tenkt på.
Det du ser på bildet øverst her.
sitat:
Bakteriene i tarmen produserer lykkehormonet serotonin og søvnhormonet melatonin
produserer hormoner
Produserer signalstoffer som bidrar til redusert angst og som løfter sinnsstemningen.
Det var første bekreftelsen jeg fikk etter at jeg tenkte tanken.
Hvor mye har det vi putter i oss skyld i hvordan vi føler oss.
Tenk bare på sukkermengden mange har i seg i dag.
Ja jeg tror ikke kunstig søtning er noe bedre.
Hvor mye medisin spiser vi?
Hvor mye spolerer vi tarmfloraen.
Jeg har selv hatt min del med utallige antibiotikakurer.
Nettopp derfor lytter jeg nå intuitivt til hva kroppen min vil ha.
Den sier aldri at den ønsker seg sukker.
Det er nok hjernen som finner på det.
Men jeg har nok vært sukkeravhengig for mange år siden.
Det er jeg ikke lenger.
Ikke går jeg og småspiser heller.
Stort sett holder jeg meg til måltider.
Men ja jeg skeier ut også, slik som i går, med sjokoladebrownies og is.
Hæ?
Hva sa jeg nå?
Ja det spiste jeg i nitiden før jeg la meg.
Jeg hadde fire biter igjen i fryseren, fra en slik frossen brownieskake.
Hmmmmmmmm
Ja det var noe å tenke på.
Er det en sammenheng her?
Ja som sagt har jeg spørsmål i dag, men ingen svar.
Men tenk over det, hvis du ofte har angst eller depresjon.
Kanskje er det verd å gjøre et forsøk på å endre kostholdet.
Kanskje undersøke om du har matintoleranse.
Om man ikke blir kvitt plagene, kan man kanskje bli bedre.
Tenk om sønnen eller datteren din, kanskje får det bedre, hvis de har psykiske utfordringer.
Tenk hvis de har det på grunn av noe de ikke tåler så bra.
Berit Nordstrand tar jo til tårene når hun snakker om å gi barn med adferdsvansker mat de ikke tåler.
At de rett og slett har adferds og konsentrasjonsproblemer på grunn av matintoleranse.
Så kanskje har vi ikke alle svarene, men det er all grunn til å stille spørsmålet.
Hvor mye påvirker maten psyken vår?
Jeg spør
I dag
Jeg legger ved noen tappingvideoer fra YouTube. Kanskje er det en du liker bedre enn de andre. Kanskje vil du søke opp din egen som passer bedre. Men stress ikke med å si ordene korrekt eller tappe akkurat der de forklarer. Det funker uansett hvordan du gjør det. Ja det gjør ihvertfall det for meg. Jeg legger også ved noen klipp med frekvensmusikk som kan roe kroppen.
En meditasjon:
Hør hvor lenge du selv ønsker:
Les om hva lydfrekvenser gjør for kroppen vår:
https://medium.no/spirituell-utvikling/musikken-som-styrker-kroppens-egen-healing/
Denne er deilig:
Ja, at maten har noe å si for hvordan vår helse er i dag er det vel liten tvil om.
Jeg blir tidvis deprimert. Og jeg mister matlysten. Og det er jo ikke heller så sunt. Jeg propper meg ikke med noe, jeg bare har ikke lyst på noe. Og dette starter når jeg kjenner at mørket kommer sigende. Jeg får ikke noen klump i magen. Jeg tror jo på et variert og sunt kosthold, så det forholder jeg meg til. Har jo forsøkt alle slags dietter for flere år siden, for å se om det kunne ha innvirkning på helsa. Men så langt hadde ikke noen av forsøkene noen endring i helsa. Jeg var ikke obs på den mentale helsen i denne perioden. Jeg fokuserte jo bare på utmattelsen og alle smertene. For min del er frisk luft, bevegelse og sosiale stunder i passelige porsjoner det som klarer å holde depresjonen på god avstand. Det er når jeg ikke kan gjøre disse tingene, at det begynner å bli utrygt for meg 🙂 Men vi har vel hver våre signaler tenker jeg.
Godt du har blitt bevisst på dine. Det er viktig å bli kjent med seg selv ♥
Ja ulike signaler og lytte til de signalene 🙂 Du har jo også fått kjørt deg ganske så hardt de siste årene så kroppen blir utmattet både psykisk og fysisk <3