Ja, jeg er litt spillegal.
Men bare litt.
Jeg har to ganske så uskyldige spill jeg er hekta på.
Candy Crush og Township.
Mange synes det høres teit ut å spille slike pc-spill.
Man kan se de himler med øynene og synes du er litt tåpelig.
I starten når jeg kom på fb, hadde jeg spilt pc-spill i årevis på andre plattformer, som den eneste i venneflokken.
Etter Facebooks inntreden derimot, har veldig mange forstått at det faktisk er gøy.
Det er tankeflukt, avkobling.
For meg som ofte har et hode som er kaotisk, gir det meg ro.
Hvis du velger rolige spill selvfølgelig, ikke action.
Det skjerper også hjernen min.
Mange legger jo kabal eller løser kryssord, det er egentlig det samme.
Candy Crush er vel det Facebook spillet som er mest spilt i verden.
Jeg har prøvd mange andre, men det er det eneste jeg ikke blir lei av.
Legger du kabal, gjør du om og om igjen det samme.
I Candy Crush får du hele tiden nye brett du skal løse.
Noen er enkle, andre strever du med i dagesvis.
Ofte må du bruke hjernen litt og finne ut den beste måten å løse det på.
Akkurat nå er jeg på brett 7452.
Vi er også på lag, 5 personer.
Når vi oppnår felles mål, får vi hjelpemidler vi kan bruke når vi står fast.
Begge spillene jeg spiller, kan man spille uten ekte penger.
Men det er mulig å bruke penger så har man tendens til avhengighet, bør man nok skygge banen.
Man kan kjøpe ekstra trekk, hjelpemiddel osv.
Her er feriebyen min
Det andre spillet, Township, er helt annerledes.
Der bygger jeg by, har fabrikker, sender fly, tog og helikopter.
Egentlig er jeg litt lei der innimellom, for jeg har bygd ut hele området mitt.
Det som holder meg der er laget mitt og oppgavene vi gjør sammen.
Vi er 30 personer, fra hele verden, alle verdensdeler.
Vi har en chat der vi kommuniserer med hverandre.
Jeg vet derfor at i Israel, der påtvinger myndighetene nå alle innbyggere å ta den tredje vaksinen.
I Australia har de nettopp fått åpnet opp etter enda en lockdown og barna er glad for å møte vennene sine.
I Sudan i Afrika, der har myndighetene stengt Internett så medlemmet derfra, får ikke spille nå.
Mange av oss har spilt sammen i mange år, mens andre kommer og går.
Gjør de ikke oppgavene sine eller de er ufine, da sparket jeg de på rævva ut.
Det er ganske interessant dette med kommunikasjon når det bare kan gjøres skriftlig og med mennesker fra hele verden.
Språket er engelsk så jeg praktiserer engelsken min hver dag.
Og de engelskspråklige ler litt innimellom av knotingen min, men det er bare gøy.
De skriver jo alt fort og greit mens jeg baller meg inn i lange setninger.
Men det er kjekt.
For meg som sitter mye i ro og alene, er dette fint tidsfordriv.
Men jeg blir litt hekta innimellom når vi har oppgaver og da blir det færre bøker lest.
Men jeg kan ikke bare lese, da blir også det kjedelig.
Den egyptiske delen og fornøyelsesparken.
På bildet ser det jo dødt ut, men når vi spiller vrimler det av mennesker og dyr her.
Noen av boligområdene. Man bygger det opp akkurat som en ønsker det.
Man får flere hus og fabrikker og mer område, jo høyere en er i level.
Hos meg er det overfylt og jeg kunne egentlig tenkt meg å starte på nytt, fjerne alt, men tror jeg ville angre.
Men det lille Parisområdet mitt er nytt og litt koselig da.
Og slik går nå mine dager.
Jeg koser meg med disse to spillene.
I dag
Jeg elsker sånne spill, som mange andre syntes er dumme, for jeg orker ikke disse hvor det skjer så mye. Spill med fart og ting som fyker over skjermen, eller hvor man løper rundt med våpen. Akkurat nå spiller jeg et spill som heter Junes Journey på iPad’n, ellers så kjøpte jeg meg et Nintendo Switch Lite konsoll, hvor jeg spiller tetris, dr mario, beejewled, og diverse kortspill. Oppdaget at den ene spillpakken jeg kjøpte også inneholder yatzee, som jeg nå sitter å spiller mot konsollet 😊
Her går det i diverse kabaler og Wordfeud 🙂 men at jeg bruker for mye tid med ipad i hånden, det er helt sikkert 😉
Ja det gjør jeg også 🙂