Amor Towles, En gentleman i Moskva

Jeg var spent før jeg begynte på En gentleman i Moskva, usikker på om dette var en bok for meg. Glimrende kritikker er ikke enbetydende med at jeg liker romanen.

Jeg liker å lese litt variert, men tenkte i begynnelsen at dette blir kanskje litt for komplisert for enkle meg som liker å lese fort og gærent gjennom bøkene. Dette er nok ikke en bok som passer de som kun liker enkel kiosklitteratur, ikke noe galt med den,  jeg liker jo den sjangeren godt også.. Det er mange ord,  veldig mange både ord og setninger og  og derfor bør boken leses langsomt, nok langsommere enn jeg har tålmodighet til.

Det er mye Russisk historie og fra Russiske forfattere, noe som jeg ikke har kunnskap om. Derfor er nok boken et funn, både for de historieinteresserte og de litteraturinteresserte og den er mesterlig skrevet, det er ikke å komme utenom det. Holdet man tunga beint i munnen får man servert en rekke vidunderlig skrevne avsnitt.

Sakte men sikkert mens jeg tråkler meg gjennom sidene, begynner jeg å bli mer og mer glad i Grev Alexander Rostov og jeg humrer inni meg av mange av hans betraktninger og påfunn.

Han har husarrest på Hotel Metropol, på et bittelite rom på loftet, men klarer å lage seg en toroms etterhvert. Etter å ha bodd på hotellet i årevis, blir han også servitør i restauranten. Det er en forunderlig historie og på slutten blir det til og med spennende. Jeg ender opp med å si at ja, jeg likte En gentleman i Moskva. Noen navn og episoder og forfattere, fikk jeg kanskje ikke med meg, men det spiller liten rolle.

Det er likedan når jeg leser Falcones fra Spania med alle hertuger og lorder og landområder og byer. Jeg får utmerket med meg handlingen om ikke jeg kjenner til alle navn.

Anbefales av alle som liker å lese litt annerledes historier.

I denne romanen var det mange avsnitt jeg kunne skrevet sitater fra, slik jeg gjør når jeg finner betraktninger jeg synes er så fint beskrevet. Her er noen.

Sitat :

Greven hadde ikke svingt en hammer siden han var gutt på Stillestund, da han pleide å hjelpe Tikon, den gamle vaktmesteren, med å reparere gjerdet de første ukene om våren. For en god følelse det hadde vært å slå hammeren rett på spikerhodet, drive den gjennom en planke og inn i en gjerdestolpe mens slaget ga gjenlyd i morgenluften. Men på første slag var det tommelen som fikk seg et direkte treff( I tilfelle man skulle ha glemt det, gjør det ganske vanvittig vondt  slå en hammer mot tommelen. Det fører uungåelig til hopping opp og ned og misbruk av Herrens navn):

Men lykken står den kjekke bi. Selv om hammeren hans nesten rammet spikeren på hodet med følgende slaget, så traff greven med det tredje og med spiker nummer to hadde han gjenfunnet rytmen: klar, sikt og slå – den gamle takten som verken finnes i kvadriljer eller heksamtere, eller i Vronskijs saltasker.

Sitat:

For de fleste av oss var slutten av 1920-årene ikke karakterisert av en rekkke skjelsettende hendlelser. Disse årene forløp snarere som om noen vred på kaleidoskop.

I bunnen av kaleidoskopsylinderen ligger skår av farget glass tilfeldig arrangert, men takket være et glimt av sol, vekselvirkningen av speil og symmetriens magi, vil man når man ser inn i det, oppleve et mønster så fargeriktig, så perfekt intrikat at det sikkert må ha blitt omhyggelig utformet. Men så, ved den minste bevegelese av håndleddet, begynner glasskårene å røre på seg og danne en ny konfigurasjon –  en konfigurasjon med sine egne symmetriske former, sin egen intrikate fargesammensetning, sine egne antydniger til design.

Slik var det i byen Moskva i 1920-årene.

Og slik var det på Hotel Metropol

Bilde og tekst under bildet er hentet fra Press forlag og boken er et leseeksemplar.

Romanens handling er satt til Moskva på 1920-tallet, rettere sagt til den 21. juni 1922. Grev Alexander Rostov – mottaker av Saint Andrew-ordenen, medlem av Jockey-klubben og ‘Master’ i den edle jaktkunst – blir eskortert ut av Kreml, over den Røde Plass og gjennom de Hotel Metropols elegante svingdører. Ansett som en uforbederlig aristokrat av et bolsjevikisk tribunal, dømmes greven til husarrest på livstid. I et av byens flotteste hoteller tilbringer han de neste tiårene i et lite loftsrom, som passiv tilskuer de dramatiske i endringene i Russland. I kontrasten mellom grevens tilbaketrukne tilværelse og de omkalfatrende hendelsene på utsiden av hotellet, har Towles skapt et elegant språklig univers fylt av humor og refleksjoner over tid, historie og samfunn.

En gentleman i Moskva lå på New York Times’ bestselgerliste i over 40 uker da den utkom i USA i 2016. Kritikere i store aviser som Chicago Tribune og Washington Post utropte boken til årets beste roman. Boken er oversatt til over 20 språk, inkludert russisk.