Jeg leste et innlegg på LW Magazine for noen dager siden om å være som Pippi ,og jeg ble så inspirert at i går så jeg Pippi film på Tv.:)
Hun fløy på sopelimen sin og hun syklet på en sykkel uten hjul:) Det gikk helt fint helt til noen sa det ikke gikk an, da falt hun ned

Jeg har gått på stoffskiftemedisinene, Levaxin og Liothyranin  i 14 år men aldri følt at jeg er helt frisk. Verdiene er for  høye både når det gjelder stresshormoner, (kortisol) og insulin. Langtidsblodsukkeret mitt er fint så jeg har ikke diabetes. Jeg blir fort sliten selv om jeg trimmer og går tur og er flink med maten og jeg går ikke ned i vekt.

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Jeg har de siste par årene vært veldig fasinert over de historiene hvor folk blir friske over natten, gjerne oppgitt av leger, og så plutselig er de friske
Jeg har tenkt at det må ligge en hemmelighet bak dette. Kroppen må ha en evne til å gjøre seg selv frisk
For vel et år siden tenkte jeg at nå skulle jeg blir frisk. Jeg skulle følge sporene som ledet meg. Jeg skulle tenke meg frisk.  Jeg hadde aldri hørt om noen som hadde blitt frisk fra lavt stoffskifte før. Alle “vet” jo at man må ta medisin resten av livet

Men må man det?
I det jeg hadde sendt ut den tanken begynte ting å skje.
Hun som ledet trimmen jeg gikk på fortalte at hun hadde lest om ei som hadde blitt frisk
Ei venninne fortalte meg om en kollega som hadde gått på Levaxin i 13 år. Hun hadde tatt biothononbehandlinger og var nå medisinfri
Jeg fortalte spesialisten jeg gikk hos at nå ville jeg bli frisk. Han sa at sykdommen kunne brenne ut.
Jeg tenkte nøye igjennom hva jeg skulle gjøre. Det var ikke rette tiden å begynne for jeg hadde et vikariat som trafikkassistent og det var en jobb med mye stress.

Man må aldri slutte med stoffskiftemedisiner på egen hånd, det kan være livsfarlig. Man må følges nøye opp av lege

Juni 2011, startet jeg med biothononbehandlinger. Jeg var usikker på hvor mye jeg trodde på det, men hjertet mitt sa at dette skulle jeg gå for.

Jeg avsluttet mitt vikariat i slutten av oktober. Jeg var  helt utslitt. Jeg greide knapt å sette på en vaskemaskin. Jeg hadde ikke krefter til noe som helst.
I november gikk jeg til legen og sa at jeg ville kutte medisiner med en tredjedel
Hun hadde aldri hørt om noen som hadde sluttet så hun syntes ikke dette var lurt. Hun mente og at tidspunktet var feil i og med at jeg var utslitt. Jeg måtte ihvertfall vente til jeg ble mer uthvilt.  Jeg hadde ikke tid til å vente. Det var nå det måtte skje for nå var jeg uten arbeid

Neste gang jeg kom var hun villig til å være med på forsøket.  Hun hadde sett i journalen min at jeg neppe skulle hatt medisin den gangen jeg begynte med dem. Hun var villig til å følge meg opp for å se hvordan dette gikk. Jeg kuttet da en tredjedel.
Hele vinteren har jeg hatt minimalt med energi og var usikker på om jeg var på rett vei. Jeg begynte å bli i tvil om jeg ville klare dette.
Jeg er imidlertid blitt flink til å lytte til hjertet mitt og det sa: Ikke slutt med disse behandlingene, fortsett uten medisin, det går bra

Jeg har 2-3 meditasjoner/healinger pr dag. Jeg dagdrømmer så ofte jeg kan om at jeg klatrer på de høyeste fjell, leker med barnebarnet, danser, drar på ferie. Jeg ser rett og slett for meg at jeg er frisk og aktiv. I tillegg sier jeg til meg selv mange mange ganger for dag: Jeg er frisk og energisk. Jeg er så glad for at kroppen min er frisk og energisk. Jeg er så takknemlig for at kroppen min er frisk og energisk

Når februar kom, sa jeg at jeg gir det sjansen til påske.  Hvis jeg ikke har blitt bedre til da, så gir jeg opp.
Prøvene mine hadde bedret seg bittelitt men ikke mye.

Jeg sa til mitt kjære univers mens jeg mediterte: Nå må jeg ha noen tegn på at jeg er på rett vei hvis ikke spiser tvilen meg opp.

Ved neste legebesøk hadde prøvene mine bedret seg enda litt og legen ville teste om skjoldbrusk kjertelen fungerer.

Jeg fikk og en  melding fra en bekjent som kunne fortelle at hun hadde hatt en skjoldbruskkjertel som var på vei til å bli ødelagt, men hun hadde fått den til å fungere igjen.

Sist fredag17. februar 2012  fikk jeg beskjed. Kjertelen er i orden. Mest sannsynlig skulle ikke jeg hatt medisin for 14 år siden
Jeg må innrømme at helgen var litt tung, følelsene fløy, 14 år av livet mitt jeg kunne vært i full jobb hvis de hadde funnet ut den gang hvorfor jeg ikke var frisk. Det kan være en overordnet feil i  hypofysen som styrer hormonene. Det vet jeg ikke enda, men nå får jeg hjelp til å finne det ut. Jeg er inspirert av Pippi så jeg skal få det til uansett .

Jeg var likevel litt lei meg, følte meg tom, og jeg var redd for hva jeg hadde i vente. Jeg visste at jeg kunne ikke fokusere på det som hadde vært.  Veien min går fremover. Jeg bestemte meg ganske raskt at å bruke negativ energi på å grave meg ned i noe som har vært, og som jeg ikke kan forandre, det er helt bortkastet. Det ville ikke gjøre meg bedre

Man oppdager når man følger hjertet at akkurat de tingene en trenger dukker opp foran nesen på en når en har behov for det og det gjorde det nå og.

Det finnes flere personer som har gratis live meditasjoner og healinger på internett. Disse hører jeg gjerne på, og det gir meg ro i kroppen og indre styrke
Mandagskvelden med Morten Eriksen, www.morten-eriksen.no var temaet depresjon og angst – selvfølgelig:) Jeg fikk hjelp med følelsene inni meg.
Dagen etter var jeg i ganske fin form. Jeg besøkte min tidligere arbeidsplass og fortalte hva jeg holdt på med. De sa jeg er modig som tør å følge hjertet mitt, som tør å snakke legene midt i mot og tør å begi meg ut på en reise som jeg ikke vet hvor den ender
Tirsdagskvelden kom og jeg lyttet til en ny meditasjon, denne gang med Wenche Tømmervik, medium husrens livsveileding kranio sakral . Vi skulle se for oss at vi gikk på en line høyt oppe i luften mellom to hus. Jeg var så redd for å gå ut på den linen, Jeg visste jeg måtte se fremover, ikke bak, ikke ned. Jeg vaklet meg over. Jeg  greide det og var helt i ekstase. I tillegg fikk jeg høre de herligste ord: Jeg er modig. Jeg  må se fremover. Jeg må stole på meg  selv. Jeg må stoppe opp og finne balansen hvis jeg vakler. Jeg må lære meg å stå på egne ben og se mine kvaliteter.
I dag følte jeg at jeg skulle høre meditasjonen om igjen. I dag var jeg ikke redd. Jeg var trygg på at jeg kom meg over. Jeg så lysvesener og engler på begge sider av meg som støttet meg og holdt meg oppe når jeg vaklet. De slapp taket i meg når jeg var trygg. Jeg var mye roligere. Jeg visste at jeg får hjelp hele veien. Jeg kan trygt gå videre. Det var så herlig.
Jeg mener ikke med dette å påstå at alle kan bli friske men alle må bli flinkere til å lytte til seg selv, lytte med hjertet ,lytte til signalene kroppen gir.
La oss ta fram Pippi i oss. La oss ikke være så opptatt av å være som alle andre men følge hva vi selv tror på. La oss gjøre det vi har lyst til. Hvis andre vil  le av oss så la dem det, da har vi gledet dem:) La oss stole på at stemmen i hjertet vårt er der av en årsak og følger vi den, blir det aldri feil. Det er veien til lykkelige stunder.