Nina George, Det litterære apotek
Jeg elsker jo å dra på snusejakt i bokhandelene. De har en merkelig dragningkraft på meg. Det er som om jeg blir sugd inn når jeg går forbi og jeg elsker å kjøpe bøker på impuls. Jeg tar de opp, snur og vender litt, leser litt bakpå og så kjenner jeg om følelsen er der for at dette er noe jeg skal ha. Noen ganger kjøper jeg noe jeg ikke liker, men mye oftere kjøper jeg små perler som gir meg stor glede.
Et slikt impulskjøp var Det litterære apotek. Jeg har sett tittelen sveve forbi meg på boknettsider og siden jeg nå fant den for 79,- pluss at jeg fikk en til for halv pris, ja da slo jeg til. to bøker for en hundrelapp, det er lottogevinst for meg.
Dette var en aldeles nydelig leseopplevelse.Jeg hadde ingen store forventninger for omtalene har vært så ymse. Men dette er en jeg ikke vil glemme. Den er magisk. Jeg forstår bare ikke at noen ikke kan like denne. Det er da slik en vakker historie. Så nydelig fortalt om han som selger bøker menneskenes sjel trenger. Han lese bokkjøperne akkurat slik jeg leser mennesker når jeg skriver Lillasjelord. Man ser dem i øynene og ser historien de bærer på.
Den handler om sorg, skuffelse, angst, for ikke å snakke om kjærlighet sammen med også mange andre følelser.
Nina George beskriver Provence og det gleder meg at jeg har vært i Marseille og Sanery sur mer.
La Castellet og Sanary-sur-mer
Sitat:
Angst forandrer kroppen din slik en dårlig billedhugger mishandler en perfekt stein, hørte Perdu Vijayas stemme inni seg. «Bare at du blir hugget til fra innsiden, og ingen ser hvor mange splinter og lag som blir slått av deg. Du blir stadig tynnere og mer ustabil innvendig, helt til selv den minste følelse er nok til å slå deg om kull. En omfavnelse, og du tror du går i stykker og er fortapt. «
Sitat:
Den eneste feilen er bare at så mange, og hovedsakelig kvinner, tror kroppen deres må være perfekt for at noen skal elske den. Men det eneste som skal til, er at den kan elske. Og la seg elske.
……..
Elsket blir den som elsker – ennå en sannhet som ble så grundig glemt. Har du lagt merke til at de fleste helst vil bli elsket og legger seg voldsomt i selen for å oppnå det? Dietter, håve inn penger, rødt undertøy……hvis de bare ville elske like iherdig, halleluja! Da ville verden være utrolig vakker oh helt fri for hold-in-strømpebukser.
Sitat:
»Vet du at det finnes en mellomverden mellom avslutning og ny begynnelse? Det er den sårede tiden, Jean Perdu. Den er en myr, og der samler alle drømmer og sorger og glemte hensikter seg. Skrittene dine blir tyngre denne tiden. Ikke undervurder denne overgangen, Jeanno, mellom avskjed og ny begynnelse. Ta deg god tid. Ofte er det terskler så brede at man klarer ikke skritte over dem, med et skritt «
sitat:
Ja, sorgen bodde i brystet. . Den snørte han sammen når den kom, tok fra han pusten og gjorde verden liten. Men han var ikke redd den lenger. Når den kom, lot han den flyte gjennom han.
Angsten hørte hjemme i halsen. Når han puster ut, rolig og lenge, tok den mindre plass. Han kunne gjøre den mindre for hvert åndedrag, krølle den sammen og forestille seg at han kastet den bort til Psst, og at katten lekte med angstballen og jaget den ut av huset.
Tidligere i år leste jeg Den lille bistroen i Bretagne, av samme forfatter. Jeg likte den godt, men denne var bare fantastisk for meg.
Nina George, Den lille bistroen i Bretagne
Bilde og tekst under bildet er hentet fra Cappelen Damm
https://www.cappelendamm.no/_det-litterare-apotek-nina-george-9788202508197
Jean Perdu er en bokhandler av det helt spesielle slaget. Han vet nøyaktig hva slags bok som skal til for å kurere oss som lider av diverse sjelekvaler, og derfor kaller han bokbåten sin ved Seinen for Det litterære apotek.
Det er bare én person han ikke klarer å kurere: seg selv. Jean Perdu sørger fortsatt over sin tapte kjærlighet, den vakre Manon fra Provence, som forlot ham for 21 år siden. Hun etterlot seg bare et brev, et brev Perdu aldri har fått seg til å åpne. Ikke før nå, denne sommeren da alt kommer til å forandre seg. Endelig tør bokhandleren å kaste loss, og han legger ut på en reise oppover kanalene, mot hjertet av Provence. Med seg på reisen har han en ung og frustrert bestselgerforfatter som ikke greier å komme i gang med bok nummer to, samt to katter ved navn Kafka og Lindgren. Det blir en uforglemmelig reise både for vår venn Jean Perdu og for leseren.
Det litterære apotek er solgt til 30 land, og romanen har ligget på New York Times’ bestselgerliste
