I dag gjør jeg noe, som for mange kan være veldig vanskelig.

Jeg har en hviledag.

En hviledag midt oppi hverdagsrotet.

Og det enda jeg ikke har gjort noe som helst til jul enda.

Jo, jeg har kjøpt pinnekjøtt og fenalår.

Jeg har ikke noe valg.

Kroppen gir tydelig beskjed om at i dag er det ikke noe den ønsker å bruke energi på.

Sånn er det for veldig mange.

Mange har utfordringer som gjør at de ikke klarer å gjøre alt de vil.

 

Jeg skal bake flatbrød og lage sylteflesk og litt sursild.

Men det får bli en annen dag

Og jeg skal vaske gulvene mine når det nærmer seg.

Det får være nok.

Det er mange år siden jeg gjorde mye juleforberedelser.

Slik det er nå, har jeg nok med å vike unna stresstankene.

Når folk begynner å snakke om juleforberedelser i oktober, rømmer jeg.

Jeg takler det ikke.

Jeg lar alt passere forbi meg uten at jeg tar det inn.

Det er tvingende nødvendig.

 

Når jeg har det sånn, vet jeg at mange andre føler det samme.

Selv om man toner det ned, vet jeg at man likevel inni seg ønsker å kunne gjøre mer.

Hadde man hatt et valg, ville man nok ha gjort mye, mye mer.

Det er nok årsaker bak hos de fleste til at man klatrer av julekarusellen.

For noen er det sorg, for andre er det vonde minner.

For egen del er jeg heldig, jeg koser meg veldig i julen.

Det er slutt på at jeg er syk hver nyttårsaften fordi jeg ble for sliten.

Det er jo sånn at tar man seg ut, faller man sammen, når man kan slappe av.

Det er ikke verd det.

Derfor har jeg i dag en hviledag med god samvittighet.

Jeg oppfordrer alle som har behov for det, til å gjøre det sammen.

Ta vare på kroppen deres, kjære venner.

Lytt til den, det er dere selv som må ta ansvaret med å passe på den.

I dag