Jeg har en sjef som er så ufordragelig til tider.
Ja, jeg har faktisk det.
Det er et damemenneske, en godt voksen en sådan.
Min mor brukte bestandig å si det.
For oss godt voksne sa hun, hun var over 80.
Så ja, hun er godt voksen og hun maser så fælt.
Jeg har nå denne uken igjen hatt endring av tankemønster som tema i bloggen.
http://lillasjel.blogg.no/1512475044_og_s_faller_man_ned_i_myra_igjen.html
http://lillasjel.blogg.no/1512559873_hahaha_jeg_ler_av_forblffelse.html
Et stadig tilbakevendende kapittel.
Jeg kan være ganske så flink til å tenke ut planer.
Jeg kan være ganske så flink til å sette de ut i virksomhet.
Men jeg er også ganske så flink til å falle fra planene i løpet av veldig kort tid.
Og da snakker vi kort tid, timer eller kanskje en dag eller to.
Når noen sier til meg at gjør dette hver dag, så rygger jeg bakover og roper nei.
Jeg kan ikke ta på meg noe som skal gjøres hver dag.
Jeg er for flyktig, jeg flyr med vinden og når den snur, ja da snur jeg.
Med dette som utgangspunkt, skal jeg snu alle mine 74578 tanker i løpet av en dag.
Ja, ikke alle trenger å bli snudd da, men 39577, tror jeg nok hadde hatt godt av å bli pusset litt på.
La oss starte med å stå opp om morgenen.
Det er da så deilig å ligge og dorme i sengen.
Det er helt mørkt ute og jeg har ingen som venter på at jeg skal stå opp.
Bare kattene, og de er jo dovendyr som meg selv.
Da kommer sjefen og starter kjeftingen.
Det er en fin dag du latsekk, stå opp, aktiviteter venter.
Heldige du, som er så frisk og fin og har hele dagen til rådighet.
Se til å få rævva i gir.
Ja, ja, opp til godstolen og ipaden og noen minutter i fred før frokost.
Jeg ser ut og sier fillern for et drittvær, jeg hater vinter, jeg kan ikke fordra vinter.
Der er hun igjen, bank, bank, bank i bordet, negativitet igjen.
Si heller at nå snur sola snart og det blir lysere og lettere.
Hun henger over skulderen min og roper, kjerringa.
Ok, snart lysere og lettere, snart lysere og lettere.
Det hjelper faktisk og jeg smiler, snart lysere og lettere, dagene går fort.
I dag skal jeg ha en hviledag, skal ikke gjøre noe.
Jeg skal bare koooooooose meg i godstolen med ipad og tv og bøker og skriving.
Det er det deiligste jeg vet og det trenger jeg nå når jeg er så sliten.
Jeg var veldig sliten i går kveld, du husker vel det, pass deg nå så du ikke faller ned i kjelleren igjen.
Da brøler hun igjen, sukk.
Har du glemt hva du lovte i går, du skal ha aktivitet hver dag.
Litt aktivitet hver dag, hvile hele dagen er over, nå skal det gå fremover.
Ja, du skal få sitte og slappe av en stund med kaffen din, men legg planer for dagen.
Dra på besøk til venninna di, det vet du er koselig.
Det gjør jeg og det føles så bra.
Det merkelige er at når jeg da først er i gang, så går alt lettere.
Mange ganger i løpet av dagen,må jeg arrestere meg selv.
Solen snur snart, solen snur snart, solen snur snart, det blir lysere.
Men jeg er på besøk til etter at det er mørkt.
Kjenner litt panikk i det det mørkner, for jeg bruker å være hjemme da.
Jeg blir rastløs, sitter ikke så rolig lenger, men jeg sitter fortsatt.
Sliten om kvelden historien glemmes ikke så lett.
Vi må gi oss selv den tiden vi trenger, for kroppen husker.
Å tråkke opp nye stier, er ikke gjort i en fei, så vær tålmodig med deg selv.
Jeg har lyst på kinamat, men så tenker jeg, gidder jeg det da.
Kjøre ned til sentrum og vente på maten.
Og så tuller hodet igjen med orker du det da, gidder du, greier du.
Ja, jeg orker, ja jeg gidder, ja, jeg greier.
Nå klarte jeg til og med og irettesette meg selv, før sjefen ble rasende.
Hun forstår nok at jeg gjør så godt jeg kan.
Men i går gjorde jeg mange endringer.
Jeg arresterte meg selv flere ganger i løpet av dagen og var rimelig stolt når kvelden kom.
Små ting som for andre er en selvfølge.
Henge opp klær ute etter at jeg kom hjem, istedetfor å la de ligge i maskinen over natten.
Ta ut av oppvaskmaskinen, rydde benken, istedetfor å vente.
Det er mange uvaner fra da man var utslitt, som skal bli til nye vaner.
Jeg er i bedre form, selv om jeg har langt igjen.
Kroppen henter seg lettere inn igjen nå.
Selv om jeg er sliten om kvelden, er jeg bra igjen neste dag.
Det går fremover og det gleder meg.
Derfor må jeg fortsette å snu tankemønstrene mine.
Ikke gå i loop med de gamle, jeg greier ikke, tør ikke, gidder ikke, vil ikke, kan ikke.
Jo, da jeg overdriver ikke, kan ikke gjøre alt, men jeg kan gjøre noe.
Litt aktivitet hver dag.
Skrivedag, klesvask og gjester til middag står på plakaten
I dag
ps. sjefen er fornøyd med meg, håper hun er roligere i dag. Heldigvis kan jeg ikke bli oppsagt i jobben med å være meg selv 🙂
Jeg griner like mye hver gang jeg ser dette klippet, når alle ler av Susan Boyle helt til hun begynner å synge 🙂
Å jeg kjenner meg igjen! Jeg spretter opp om morgenen og går på jobb med et smil. Men når jeg kommer hjem igjen….lager og spiser middag…etter det må jeg ta meg sammen. Da er det lett å synke ned i sofaen med iPad eller strikketøy, og ikke få gjort ting som egentlig ikke tar så lang tid. Vaskemaskinen tømmer jeg alltid om kvelden uansett hvor trøtt jeg er…og så angrer jeg litt på at jeg ikke gjorde det tidligere på kvelden sånn at jeg kan legge meg til normal tid. Tror jeg må ta en alvorsprat med sjefen min og be henne bli litt strengere av og til 🙂
🙂 ja, disse sjefene 🙂 margarites: