Jeg elsker min lille boble

Der jeg kan krype inn og være trygg og ha det godt 

Faren er at jeg elsker den for godt

Det kan bli skummelt å komme ut

Jeg elsker å være alene der inne i min lille boble 

Ingen krav stilles 

Jeg kan senke garden min, for ingen angriper meg  

 

Ikke at jeg blir så angrepet utenfor boblen heller  

Men hjernen min liker å tro det 

Hjernen har nemlig lagret en del opplevelser

De har den gjemt i et lite hjørne slik at jeg ikke ser de

Jeg er de ikke bevisst

Men ubevisst spinner jeg et nett av usynlighet rundt meg

Jeg oppdager at hvis ingen ser meg, ja da kan de ikke nå meg heller

Ingen kritikk, ingen vonde ord, ikke noe å forklare og forsvare

Det er så befriende, så deilig avslappende

 

Jeg har et vindu i min lille boble

Der kan jeg se ut på verden utenfor

Med et glass mellom meg og verden, ser den tryggere ut

Vinduet er som et filter

Jeg kan kommunisere og samhandle, men ingen kan likevel nå meg

Jeg synes jeg har det så godt

Endelig finner jeg den freden jeg har søkt

 

Men hva skjer når tiden går og jeg blir avhengig av denne velsignede freden

Jo, det er som om boblen min krymper

Vinduet ut til de jeg kommuniserer med, blir mindre

Det blir uklart

Jeg forstår ikke hva de sier lenger

Det er som om jeg igjen føler meg angrepet

Angrepet av min egen lille boble

Som om jeg går meg vill i min egen hjerne

Jeg får ikke luft

Jeg begynner å savne andres innspill

Andres tanker, ikke bare mine egne

Hjelp, hva gjør jeg nå

Jeg har stengt meg selv inne

 

Det hvisker en stemme i hjertet mitt

Du må komme ut, lille venn, kom ut til oss

Vi er ikke så farlig som du tror

Vi er mange som er litt redde

Men vi må møtes, vi må utveksle disse tankene,

Vi må utveksle energier

Hvis alle stengte seg inne, ville vi alle bli ensomme

Verden ville dø ut

Vi kan ikke være redd hverandre

Frykten skapes i vår egen hjerne

Den skapes ikke utenfor boblen, men inni den

Inne i vår egen lille boble, skapes frykten

Det er da de vonde tankene får grobunn

De kan vokse og vokse til de tar over hele hodet vårt

Det var jo ikke det vi ønsket

Vi ville bare ha litt fred

Ja, litt fred er fint

Den freden har vi inni oss

Den kan vi skape, også i samvær med andre

Vi må bare velge de rette tankene

De tankene som utvikler oss i riktig retning

Vi må ut, vi må vise oss frem

Vi må samhandle med våre medmennesker

Det er da vi finner de vakreste oppleveldebe

Det kalles kjærlighet

Vi skal lære å elske oss selv

Den kjærligheten skal vi så sende ut til alle vi møter 

Da er det ikke nok å være i vår lille boble

I dag