Når man er midt oppi noe, distanserer man seg
Man er midt i situasjonen, men man flyter så oppi det at man ikke helt vet hva som skjer
Når så situasjonen er over, da greier man ikke å tenke tilbake
Det er når man ser tilbake, man kjenner smerten og slitet
Det er da tårene kommer
Det er derfor ryggsekker med bagasje kan være tunge å bære
Men likevel føles det lettere å bære dem, enn å se hva som er nedi sekken
Det er for mye følelser der nede
Det er som at hvis man åpner opp, kommer de flytende ut
Helt som Alladin ut av lampen
De smyger seg rundt deg, eter seg inn i deg og du vil flykte
Og når de først har kommet seg ut, er det umulig å få de tilbake igjen
Samtidig vet fornuften at man kan ikke legge følelser lag på lag
Man kan ikke gjemme dem og tro at de er borte
Vi må ta mot til oss, vi må klare å kjenne på dem
Vi får heller prøve å ta de i små porsjoner
Jeg holder på å eksperimentere litt for tiden.
Jeg tenker på når jeg renser hus for tunge energier.
Da blir det lettere å være der.
Unger som våkner mye og er redd om natta, blir roligere.
Hodepine blir lettere og trøtthet forsvinner.
Jeg tenker at når det er mulig å rense energier, må man også kunne gjøre det med det man har opplevd.
Da vil det kanskje bli lettere å håndtere?
Kanskje kan vi da tilnærme oss det uten å bli slått ut fysisk.
Hva da med angst?
Kan man også rense det fysiske med angsten?
Vil man da kunne leve litt friere?
Ja, det er dette jeg forsker litt på nå, for det fascinerer meg.
Healing er innmari spennende,
I dag
